1 Mosebok 18:3
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: Min Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
He said, 'My Lord, if I have found favor in Your sight, please do not pass by Your servant.'
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
Og han sagde: Min Herre! Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da gak ikke din Tjener forbi.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
And said, My Lord, if now I have found favor in your sight, do not pass away, I pray you, from your servant.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
and sayde: LORde yf I haue founde fauoure in thy syght goo not by thi seruaunte.
and sayde: LORDE, yf I haue founde fauoure in thy sight, go not by yi seruaut.
And he said, Lord, if I haue now founde fauour in thy sight, goe not, I pray thee, from thy seruant.
And sayde: Lorde, yf I haue nowe founde fauour in thy sight, passe not away I praye thee from thy seruaunt.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
And he saith, `My Lord, if, I pray thee, I have found grace in thine eyes, do not, I pray thee, pass on from thy servant;
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
And said, My Lord, if now I have grace in your eyes, do not go away from your servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
He said,“My lord, if I have found favor in your sight, do not pass by and leave your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebinter, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.
2Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
4La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet.
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
14La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
15Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
33Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
9Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»