1 Mosebok 18:27
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, selv om jeg er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Da svarte Abraham: «Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: "Se, jeg har våget å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Then Abraham answered, 'I have ventured to speak to the Lord, though I am but dust and ashes.
Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
Og Abraham svarede og sagde: See nu, jeg haver begyndt at tale til Herren, alligevel jeg er Støv og Aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which am but dust and ashes:
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken it upon myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which am but dust and ashes:
Abraham svarte: "Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg som er bare støv, har dristet meg til å tale til Herren.
And Abraham answered and sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto ye LORde ad yet am but dust ad asshes.
Abraham answered, and sayde: O se, I haue taken vpon me to speake vnto the LORDE, howbeit I am but dust and asshes.
Then Abraham answered and said, Behold nowe, I haue begun to speake vnto my Lord, and I am but dust and ashes.
And Abraham aunsweryng, sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto the Lorde, whiche am but dust and asshes.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which [am but] dust and ashes:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
And Abraham answereth and saith, `Lo, I pray thee, I have willed to speak unto the Lord, and I -- dust and ashes;
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answering said, Truly, I who am only dust, have undertaken to put my thoughts before the Lord:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
Then Abraham asked,“Since I have undertaken to speak to the Lord(although I am but dust and ashes),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den, hvis jeg finner der førtifem.
29Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
21Jeg vil gå ned og se om de fullt ut har gjort etter ropet som er kommet opp til meg; hvis ikke, vil jeg vite det.
22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?
26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma, og Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
27Tidlig om morgenen sto Abraham opp og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens ansikt.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
2Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
22Men Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper:
23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
14Efron svarte Abraham og sa til ham:
21Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."
5Da svarte hetittene Abraham og sa til ham:
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.
2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.
12Da bøyde Abraham seg for landets folk.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for landets folk, hetittene.
8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg begraver min døde bort fra meg, så hør på meg og tal min sak for Efron, Sohars sønn,
3Da svarte Job Herren og sa:
10Abimelek sa til Abraham: «Hva var det du så siden du gjorde dette?»
11Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»
18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!
24Abraham svarte: «Jeg sverger.»
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
14Skulle jeg da svare ham? Jeg må velge mine ord mot ham.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?