1 Mosebok 18:27

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
  • Luk 18:1 : 1 Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
  • 1 Mos 2:7 : 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
  • 1 Kor 15:47-48 : 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen. 48 Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.
  • 2 Kor 5:1-2 : 1 For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. 2 For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
  • Jes 64:8 : 8 Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
  • 1 Mos 18:30-32 : 30 Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der. 31 Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld. 32 Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
  • Esra 9:6 : 6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
  • Job 4:19 : 19 Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.
  • Job 30:19 : 19 Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
  • Job 42:6-8 : 6 Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske. 7 Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job. 8 Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for deres skyld. Min tjener Job skal be for dere. Bare ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.
  • Sal 8:4 : 4 Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.
  • Sal 144:3 : 3 Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den, hvis jeg finner der førtifem.

    29Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

    30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

    31Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

    32Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

    33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 80%

    20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

    21Jeg vil gå ned og se om de fullt ut har gjort etter ropet som er kommet opp til meg; hvis ikke, vil jeg vite det.

    22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.

    23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?

    24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

    25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?

    26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

  • 6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.

  • 74%

    16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma, og Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.

    17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?

  • 3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 72%

    27Tidlig om morgenen sto Abraham opp og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens ansikt.

    28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.

  • 71%

    2Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.

    3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 71%

    22Men Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper:

    23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 14Efron svarte Abraham og sa til ham:

  • 21Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."

  • 5Da svarte hetittene Abraham og sa til ham:

  • 34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»

  • 11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

  • 70%

    18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"

    19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.

  • 2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.

  • 12Da bøyde Abraham seg for landets folk.

  • 1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

  • 70%

    7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for landets folk, hetittene.

    8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg begraver min døde bort fra meg, så hør på meg og tal min sak for Efron, Sohars sønn,

  • 3Da svarte Job Herren og sa:

  • 69%

    10Abimelek sa til Abraham: «Hva var det du så siden du gjorde dette?»

    11Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»

  • 18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!

  • 24Abraham svarte: «Jeg sverger.»

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 14Skulle jeg da svare ham? Jeg må velge mine ord mot ham.

  • 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?