Jobs bok 30:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:31 : 31 så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.
  • Job 42:6 : 6 Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
  • 1 Mos 18:27 : 27 Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
  • Job 2:8 : 8 Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.
  • Sal 69:14 : 14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid. Gud, i din store miskunn, svar meg med din trofaste frelse.
  • Jer 38:6 : 6 De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 80%

    15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

    16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står, og du ser bare på meg.

  • 80%

    14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 31så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 18Med stor kraft blir mitt klesplagg forvrengt; som kragen på min kjortel strammer det meg.

  • 78%

    9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

    10For jeg spiser aske som brød, og jeg blander min drikk med tårer.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.

  • 77%

    8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.

    9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.

    10Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.

    11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.

  • 76%

    6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.

    7Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.

  • 4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

  • 2Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.

  • 9Kom i hu, jeg ber deg, at du formet meg som leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 5Min kropp er kledd i mark og støvklumper; huden min sprekker og er vemmelig.

  • 6så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.

  • 3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Vend øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg og svar meg.

  • 30Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten.

  • 53De gjorde ende på mitt liv i brønnen, de kastet en stein mot meg.

  • 8Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.

  • 28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 9Til deg, HERRE, roper jeg; til Herren ber jeg om nåde.

  • 22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort i stormen.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

  • 74%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.

  • 74%

    7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.

    8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 20Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

  • 21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.

  • 12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.

  • 12Jeg er blitt til spott for alle mine motstandere, særlig for mine naboer, og en skrekk for mine kjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.

  • 4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 29La ham legge munnen i støvet – kanskje finnes det håp.