Salmenes bok 69:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 40:2 : 2 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop om hjelp.
  • Sal 88:6-7 : 6 Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd. 7 Du har lagt meg i den dype gropen, i det dypeste mørket, i dypene.
  • Jer 38:6 : 6 De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
  • Jer 38:22 : 22 Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Juda-kongens hus, blir ført ut til kongen av Babylons stormenn. De sier: Dine venner har forledet deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i gjørma, de trakk seg tilbake.
  • Esek 27:26-34 : 26 På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp. 27 Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall. 28 Ved lyden av dine styrmenns skrik skjelver kystlandene. 29 Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land. 30 De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske. 31 De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage. 32 De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet? 33 Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike. 34 Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
  • Matt 7:25 : 25 Regnet styrtet ned, elvene kom, vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
  • Matt 26:37-38 : 37 Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt. 38 Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
  • 1 Mos 7:17-23 : 17 Flommen var i førti dager over jorden. Vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden. 18 Vannet flommet og steg svært mye over jorden, og arken drev på vannet. 19 Vannet steg voldsomt, voldsomt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket. 20 Vannet steg femten alen høyere enn fjellene, og fjellene ble dekket. 21 Da omkom alt som rørte seg på jorden, både fugler, buskap, ville dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker. 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde. 23 Slik utslettet han alt som fantes på jordens overflate, fra menneske til buskap, til kryp og til himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
  • Sal 32:6 : 6 Derfor skal hver from be til deg mens du er å finne; selv når store vannmasser flommer, skal de ikke nå ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.

  • 86%

    13De som sitter i byporten, snakker om meg; drikkere synger om meg.

    14Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid. Gud, i din store miskunn, svar meg med din trofaste frelse.

    15Redd meg fra gjørmen, la meg ikke synke! La meg bli reddet fra mine hatere og fra vanndypene.

    16La ikke flommens strøm rive meg bort, la ikke dypet sluke meg, la ikke gropen lukke munnen over meg.

    17Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg i din store barmhjertighet.

  • 82%

    3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

    4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    5Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

    6Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt.

  • 79%

    6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.

    7Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.

  • 3Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.

  • 79%

    54Vann flommet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

    55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste gropen.

  • 78%

    5For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.

    6Dødsrikets bånd omsluttet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 76%

    4Herren er lovet! Jeg kaller på Herren, og fra mine fiender blir jeg frelst.

    5Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.

  • 17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 75%

    6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.

    7Du har lagt meg i den dype gropen, i det dypeste mørket, i dypene.

  • 6For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg?

  • 2Hør, Gud, mitt rop, lytt til min bønn.

  • 3Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.

  • 14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.

  • 74%

    14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 29La dem strykes ut av livets bok, la dem ikke bli innskrevet sammen med de rettferdige.

  • 74%

    4Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.

    5Da hadde de veldige vann gått over oss.

  • 74%

    3La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.

    4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 73%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 12Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.

  • 6Jeg ropte til deg, HERRE; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

  • 24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.

  • 2Men jeg var nær ved å snuble; føttene mine holdt på å gli, jeg var på nippet til å miste fotfestet.

  • 6Derfor skal hver from be til deg mens du er å finne; selv når store vannmasser flommer, skal de ikke nå ham.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 6Vær opphøyet over himmelen, Gud, la din herlighet være over hele jorden!

  • 7Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

  • 2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.