Salmenes bok 143:7
Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
Skynd deg, svar meg, Herre! Min ånd svinner bort. Skjul ikke ansiktet for meg, for da blir jeg lik dem som går ned i graven.
Svar meg snart, HERRE; min ånd forgår. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers blir jeg lik dem som farer ned i graven.
Skynd deg å svare meg, Herre! Min sjel er i ferd med å bli utslettet. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers mister jeg håpet.
Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.
Hør meg fort, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers vil jeg bli som dem som går ned i graven.
Skynd deg, Herre, og svar meg, for min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, slik at jeg ikke blir som dem som stiger ned i hulen.
Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner bort. Ikke skjul ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir som de som går ned i graven.
Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.
Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner hen. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers blir jeg som de som går ned i graven.
Answer me quickly, Lord, for my spirit is fading. Do not hide your face from me, or I will be like those who go down to the pit.
Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd går til grunne. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven.
Herre! skynd dig, bønhør mig, min Aand forgaaer; skjul ikke dit Ansigt for mig, thi jeg maatte blive dem lig, der fare ned i Hulen.
Hear me speedily, O LORD: my spirit faileth: hide not thy face from me, lest I be like unto them that go down into the pit.
Skynd deg å høre meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i graven.
Answer me quickly, O LORD; my spirit fails: do not hide Your face from me, lest I be like those who go down into the pit.
Hear me speedily, O LORD: my spirit faileth: hide not thy face from me, lest I be like unto them that go down into the pit.
Skynd deg å svare meg, Herre. Min ånd svikter. Skjul ikke ditt ansikt for meg, Slik at jeg ikke blir som de som går ned i graven.
Skynd deg, svar meg, Herre, Min ånd er oppbrukt, Skjul ikke ditt ansikt for meg, Ellers blir jeg lik dem som går ned i graven.
Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: Skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli som de som går ned i graven.
Svar meg raskt, Herre, for min ånds styrke er borte: la meg se ditt ansikt, så jeg ikke blir som de som går ned i underverdenen.
Sela. Heare me (o LORDE) and that soone, for my sprete waxeth faynte: hyde not yi face fro me, lest I be like vnto the that go downe in to the graue.
Heare me speedily, O Lorde, for my spirit fayleth: hide not thy face from me, els I shall be like vnto them that go downe into the pit.
Make speede, hearken vnto me O God, my spirite waxeth faynt: hyde not thy face from me, for I am lyke vnto them that go downe into the pyt.
¶ Hear me speedily, O LORD: my spirit faileth: hide not thy face from me, lest I be like unto them that go down into the pit.
Hurry to answer me, Yahweh. My spirit fails. Don't hide your face from me, So that I don't become like those who go down into the pit.
Haste, answer me, O Jehovah, My spirit hath been consumed, Hide not Thou Thy face from me, Or I have been compared with those going down `to' the pit.
Make haste to answer me, O Jehovah; my spirit faileth: Hide not thy face from me, Lest I become like them that go down into the pit.
Make haste to answer me, O Jehovah; My spirit faileth: Hide not thy face from me, Lest I become like them that go down into the pit.
Be quick in answering me, O Lord, for the strength of my spirit is gone: let me see your face, so that I may not be like those who go down into the underworld.
Hurry to answer me, Yahweh. My spirit fails. Don't hide your face from me, so that I don't become like those who go down into the pit.
Answer me quickly, LORD! My strength is fading. Do not reject me, or I will join those descending into the grave.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
17Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg i din store barmhjertighet.
1Bønn av en plaget mann når han er kraftløs og utøser sin klage for Herren.
2Herre, hør min bønn! La mitt rop om hjelp komme til deg.
1En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
6Jeg strekker hendene ut til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.
1Til korlederen. Av David. Til påminnelse.
8La meg høre din miskunn om morgenen, for jeg setter min lit til deg. Lær meg den veien jeg skal gå, for til deg løfter jeg min sjel.
9Fri meg fra fiendene mine, HERRE! Hos deg søker jeg tilflukt.
7Hør, Herre, min røst når jeg roper! Vær meg nådig og svar meg!
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.
14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.
13For ulykker har omringet meg uten tall; mine misgjerninger har nådd meg igjen, så jeg ikke makter å se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte svikter meg.
11For ditt navns skyld, HERRE, la meg leve! I din rettferdighet, før min sjel ut av trengsel.
1Til korlederen. En salme av David.
3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på min bønn om nåde.
2Hos deg, Herre, har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme. Fri meg i din rettferdighet.
3HERRE, min Gud, jeg ropte til deg om hjelp, og du helbredet meg.
21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.
22Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
3La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.
4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.
10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
19De deler klærne mine mellom seg, og om kappen min kaster de lodd.
25Min sjel ligger i støvet; hold meg i live etter ditt ord.
3Hvor lenge må jeg gruble i mitt indre, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!
12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.
13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
6Jeg ropte til deg, HERRE; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
56Du hørte min røst. Lukk ikke øret for min bønn om lindring og mitt rop.
5La alle som søker deg, juble og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse, alltid si: «Gud er stor!»
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.
1Til korlederen. Med strenginstrumenter. En læresalme av David.
8For til deg, Herre, min Herre, retter jeg mine øyne; hos deg har jeg søkt tilflukt – la ikke mitt liv gå til grunne.
1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!
4Min sjel er dypt forferdet. Og du, Herre – hvor lenge?
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.