Salmenes bok 42:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 61:2 : 2 Hør, Gud, mitt rop, lytt til min bønn.
  • 2 Sam 17:22 : 22 Da brøt David og hele folket som var med ham, opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var ikke én eneste tilbake som ikke hadde gått over Jordan.
  • Jona 2:7 : 7 Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
  • Sal 43:4 : 4 Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og min jubel. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
  • 5 Mos 3:8-9 : 8 På den tiden tok vi landet fra de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, fra Arnondalen til Hermonfjellet. 9 Sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller den Senir.
  • 5 Mos 4:47-48 : 47 De tok hans land i eie og også landet til Og, kongen i Basan, de to amorittkongene øst for Jordan, mot soloppgangen. 48 fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnondalen, og til fjellet Sion – det vil si Hermon –
  • 2 Sam 17:27 : 27 Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.
  • Sal 22:1 : 1 For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.
  • Sal 77:6-9 : 6 Jeg tenker på dager fra gammel tid, på år fra eldgammel tid. 7 Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise velvilje? 9 Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt? 10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i harme stengt for sin barmhjertighet? Sela. 11 Da sa jeg: Dette er min plage – de år da Den Høyestes høyre hånd virket.
  • Sal 88:1-3 : 1 Sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalath leannoth». En læresalme av Heman, esrahitten. 2 Herre, min frelses Gud, dag og natt roper jeg for ditt ansikt. 3 La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.
  • Sal 133:3 : 3 Som dugg fra Hermon som faller ned på Sions fjell. For der har Herren forordnet velsignelsen: liv til evig tid.
  • Matt 26:39 : 39 Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
  • Matt 27:46 : 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.

    2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.

    3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

    4Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

    5Dette vil jeg minnes, og jeg øser ut min sjel i meg: hvordan jeg gikk med mengden, gikk i prosesjon til Guds hus med jubel og takk, en folkemengde som holdt høytid.

  • 81%

    7Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.

    8Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.

    9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

    10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?

    11Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

  • 78%

    4Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og min jubel. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.

    5Hvorfor er du så nedstemt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.

  • 77%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 76%

    3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

    4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    5Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

    6Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt.

    7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.

  • 20Ja, du vil sannelig huske det, og min sjel synker sammen i meg.

  • 2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?

  • 74%

    2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.

    3På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste.

  • 3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.

  • 2Hør, Gud, mitt rop, lytt til min bønn.

  • 72%

    6Jeg strekker hendene ut til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

    7Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 2Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.

  • 1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

  • 71%

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

    18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.

  • 71%

    1Til korlederen. En salme av David.

    2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?

  • 6For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg?

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

  • 3La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 6Som med fett og marg blir min sjel mettet; med jublende lepper skal min munn lovsynge.

  • 4Men du, Herre, er et skjold rundt meg, min herlighet og den som løfter mitt hode.

  • 5Bare om å styrte ham ned fra hans høyde legger de planer; de finner sin glede i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 6Jeg tenker på dager fra gammel tid, på år fra eldgammel tid.

  • 16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.

  • 1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.