Jobs bok 2:8
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Han tok et potteskår for å skrape seg med og satte seg ned i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok et potteskår for å skrape seg med, og han satt midt i asken.
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en skår av et leirkar for å skrape seg, og han satte seg ned blant asken.
Og Job tok et potteskår for å skrape seg med mens han satt midt i asken.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.
Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
Og han tog sig et Potteskaar til at skrabe sig dermed, og han sad midt i Asken.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satte seg ned blant asken.
And he took a potsherd to scrape himself with, and he sat down among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok et knust stykke av et krus, og sittende i støvet, gned han seg med dets skarpe kant.
so that he sat vpon the grounde in the asshes, and scraped of the etter off his sores with a potsherde.
And he tooke a potsharde to scrape him, and he sate downe among the ashes.
And he toke a potsharde to scrape hym: and he sat downe among the asshes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
And he taketh to him a potsherd to scrape himself with it, and he is sitting in the midst of the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took a broken bit of a pot, and, seated in the dust, was rubbing himself with the sharp edge of it.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
Job took a shard of broken pottery to scrape himself with while he was sitting among the ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da sa Herren til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har streifet omkring på jorden og vandret rundt der.
3Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden: en from og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. Han holder fortsatt fast ved sin integritet, enda du egget meg mot ham for å ødelegge ham uten grunn.
4Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann eier, gir han for sitt liv.
5Men rekk nå ut hånden og rør ved knoklene og kjøttet hans, så skal han nok forbanne deg rett i ansiktet.
6Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd; bare skån livet hans.
7Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
9Da sa hans kone til ham: Holder du fremdeles fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!
10Han svarte henne: Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det vonde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
21Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, Herren tok; velsignet være Herrens navn.
6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.
8Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for deres skyld. Min tjener Job skal be for dere. Bare ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
6En dag kom Guds sønner for å tre fram for Herren, og også Satan kom blant dem.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.
8Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og holder seg borte fra det onde.
9Da svarte Satan Herren: Er det uten grunn at Job frykter Gud?
10Har du ikke satt et vern omkring ham, hans hus og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet arbeidet hans, og buskapen hans har bredt seg i landet.
11Men rekk bare ut hånden og rør ved alt det han eier, så vil han sannelig forbande deg rett i ansiktet.
12Herren sa til Satan: Se, alt han eier er i din hånd; bare legg ikke hånd på ham selv. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.
10De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
1Job svarte og sa:
2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?
31så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
1Etter dette åpnet Job munnen og forbannet fødselsdagen sin.
2Og Job tok til orde og sa:
9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.
5Min kropp er kledd i mark og støvklumper; huden min sprekker og er vemmelig.
4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.
1Job svarte og sa:
3Da svarte Job Herren og sa:
1Job svarte og sa:
1Job svarte og sa:
19På sengen blir han tuktet med smerte, med en vedvarende pine i knoklene.
1Da tok Job til orde og sa:
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
29La ham legge munnen i støvet – kanskje finnes det håp.
11Sett den tom på glørne, så den blir het og bronsen brenner; i dens indre skal urenheten smelte, og rusten bli fortært.
21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.
6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
1Job tok igjen til orde og sa:
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
7Hvem er en mann som Job, som drikker hån som vann?