Klagesangene 3:29

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

La ham legge munnen i støvet – kanskje finnes det håp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 40:4 : 4 Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
  • Job 42:5-6 : 5 Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har øynene mine sett deg. 6 Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
  • Jer 31:17 : 17 Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.
  • Esek 16:63 : 63 For at du skal huske og skamme deg og ikke mer åpne munnen på grunn av din skam når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
  • Joel 2:14 : 14 Hvem vet? Kanskje vender han om og angrer og etterlater en velsignelse, grødeoffer og drikkoffer til Herren deres Gud.
  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
  • Sef 2:3 : 3 Søk Herren, alle ydmyke i landet, dere som har fulgt hans rett. Søk rettferd, søk ydmykhet; kanskje blir dere skjult på Herrens vredes dag.
  • Luk 15:18-19 : 18 «Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
  • Luk 18:13 : 13 Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig.»
  • Rom 3:19 : 19 Vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden skal stå skyldig for Gud.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i trengsel, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30La ham vende kinnet til den som slår ham, la ham mettes med skam.

  • 28La ham sitte alene og være stille, for han har lagt det på ham.

  • 16Da får den fattige håp, og uretten lukker munnen.

  • 9De er sammenføyd, de hekter seg i hverandre og lar seg ikke skille.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 32Har du vært en dåre ved å gjøre deg stor, og har du lagt planer, så legg hånden på munnen.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

  • 16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.

  • 6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.

  • 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale? Eller tør et menneske si at han blir oppslukt?

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det?

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 29Når noen blir brakt lavt, skal du si: Oppreisning! – og han frelser den som har nedslåtte øyne.

  • 9Hører Gud hans rop når nød kommer over ham?

  • 26Han ber til Gud, og Gud viser ham velvilje; han får se Guds ansikt med jubel, og Gud gir mennesket hans rettferd tilbake.

  • 70%

    13Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

    15Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.

  • 5Men å, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper til deg!

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.

  • 29Når han gir ro, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? – det gjelder både et folk og et menneske, alt sammen.

  • 20Ser du en mann som er hastig med ordene? Det er mer håp for en dåre enn for ham.

  • 11Knoklene hans er fulle av ungdomskraft; med ham skal den legge seg i støvet.

  • 13Gjem dem alle sammen i støvet, bind ansiktene deres i det skjulte.

  • 3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • 5Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,

  • 3Hvem har gitt meg noe først, så jeg må betale tilbake? Alt under himmelen er mitt.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 24Trengsel og angst skremmer ham, de overmanner ham som en konge klar til angrep.

  • 21Måtte han føre en manns sak mot Gud, slik et menneske fører sak for sin venn.

  • 3Vil noen føre sak mot ham, kan han ikke svare ham én av tusen.

  • 14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner sin munn.

  • 69%

    18så han holder hans sjel borte fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet.

    19På sengen blir han tuktet med smerte, med en vedvarende pine i knoklene.

  • 4Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.

  • 25Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?

  • 9Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

  • 68%

    9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!

    10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.

  • 31Hvem forteller ham hans ferd rett opp i ansiktet? Hvem gjengjelder det han har gjort?

  • 3Skal folk tie for din tomme prat? Du spotter, og ingen setter deg på plass.

  • 68%

    22Den kaster seg over ham uten å spare; han flykter fra dens hånd.

    23Man slår hendene sammen over ham og plystrer hånlig etter ham fra sin plass.

  • 19Gjelder det styrke – se, han er den sterke; gjelder det retten – hvem vil stevne meg?

  • 39Hvorfor klager et levende menneske – en mann over sine synder?

  • 31så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.