Jona 3:6
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
seeing the word doth come unto the king of Nineveh, and he riseth from his throne, and removeth his honourable robe from off him, and spreadeth out sackcloth, and sitteth on the ashes,
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en overmåte stor by, tre dagsreiser bred.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"
5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
7Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
8Både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie. De skal rope av all kraft til Gud; hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
6Jeg kaster avskyeligheter på deg, fornedrer deg og gjør deg til et skrekkens skue.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte hushovmesteren Eljakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte husforvalteren Eliakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
1Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.
2Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
3I hver provins, på hvert sted hvor kongens ord og vedtak nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange la seg i sekk og aske.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
8Det er fastsatt: hun blir lagt bar, hun blir ført bort. Hennes terner jamrer som duer, de slår seg for brystet.
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
32Men fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte. Og se, her er mer enn Jona.
6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.
36Da brøt Sankerib, Assyrias konge, opp, dro av sted og vendte tilbake; og han ble boende i Ninive.
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
37Da brøt Sanherib, Assyrias konge, opp og dro av sted. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.
27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.
13Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
41Mennene fra Ninive skal stå fram ved dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på trappen. De blåste i hornet og ropte: Jehu er blitt konge!
38Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.