1 Kongebok 20:38
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, og han forkledde seg med et bind over øynene.
Profeten gikk og ventet på kongen ved veien. Han forkledde seg med et bind over øynene.
Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.
Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Så dro profeten av sted og stilte seg foran kongen på veien. Han hadde skjult sitt ansikt med et bånd om hodet.
Then the prophet went and stood by the road to wait for the king, disguising himself with a bandage over his eyes.
Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.
Da gik Propheten og stod for Kongen paa Veien, og forvendte sig med et Klæde over sine Øine.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
Så dro profeten avsted, ventende på kongen ved veien, og forkledde seg med et bind for øynene.
Profeten gikk bort, dekket ansiktet med et hodeplagg, og tok sin plass ved veien for å vente på kongen.
Then wente the prophet, and stepte vnto the kynge by the waye syde, and altered his face with a?shes.
So the Prophet departed, & wayted for the King by the way, & disguised himselfe with ashes vpon his face.
So the prophete went foorth, & wayted for the king by the way, and put him selfe out of knowledge with ashes whiche he layed vpon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
and the prophet goeth and standeth for the king on the way, and disguiseth himself with ashes on his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet went away, and pulling his head-band over his eyes to keep his face covered, took his place by the road waiting for the king.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
The prophet then went and stood by the road, waiting for the king. He also disguised himself by putting a bandage down over his eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
41Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
43Israels konge dro hjem til sitt hus, mismodig og sint, og han kom til Samaria.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
15Dagen etter tok han sengeteppet, dyppet det i vann, brettet det over ansiktet hans, og han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
11Elisa stirret på ham med fast blikk helt til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.
7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
10Så gikk han en annen vei; han vendte ikke tilbake på den veien han var kommet til Betel.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnen hans kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og om ordene han hadde talt til kongen. De fortalte det for sin far.
12Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
4På den dagen skal profetene skamme seg over synene sine når de profeterer. De skal ikke kle seg i en hårete kappe for å bedra.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
5Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
24Han dro av sted, og en løve møtte ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende kastet på veien, og eselet sto ved siden av, og løven sto ved siden av liket.
37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
12Så brøt han opp og dro av sted mot Samaria. På veien, ved Bet-Eked, hyrdenes samlingshus,
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Han tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Skynd deg å komme ned!
23De meldte kongen: «Se, profeten Natan!» Han kom inn for kongen, kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.