2 Krønikebok 18:29
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå i kampen, men du kan beholde dine klær på.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and enter the battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig, og de kom i Krigen.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself and go to the battle; but you put on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil endre klesdrakten min, så jeg ikke ser ut som kongen, og vil gå inn i kampen; men du, ta på deg dine kapper. Så endret Israels konge sin kledning, og de dro inn i kampen.
And ye kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come to the battayll in thine araye. And ye kynge of Israel chaunged his rayment, & came in to the battayll.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, I will change my selfe, and enter into the battel: but put thou on thine apparel. So the King of Israel changed himselfe, and they went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat, I must chaunge me when I go to the battell: but see that thou haue thyne owne apparel vpon thee. And the king of Israel chaunged him selfe, and they came to the battel.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
and the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and they go into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress, and they went to the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter the battle, but you wear your royal attire.” So the king of Israel disguised himself and they entered the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann skjøt med buen på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Han sa til vognføreren: Snu og kjør meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
34Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
38Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
41Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
6Den dagen drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
11Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
2Jeroboam sa til sin kone: Stå opp nå, og gjør deg ukjennelig, så ingen vet at du er Jeroboams kone. Gå til Sjilo! Der er profeten Ahia, han som talte om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
22Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisre’el for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere er enige med meg, la ingen flyktning slippe ut av byen for å gå og melde det i Jisre’el.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»