1 Kongebok 22:20
Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
HERREN sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre slik.
Herren spurte: 'Hvem vil forføre Ahab, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Den ene sa ditt, den andre datt.
Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
Og Herren sa: "Hvem skal overbevise Ahab, så han kan gå opp og falle i Ramot-Gilead?" Og en sa på denne måten, og en annen sa på den måten.
Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa dette, den andre sa noe annet.
Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
Herren sa: ‘Hvem skal forlede Ahab, så han drar opp og faller i Ramot i Gilead?’ Den ene sa det ene, den andre det andre.
Herren sa: «Hvem skal overtale Ahab til å stige opp og falle i Ramoth-Gilead?» Den ene sa dette, og en annen sa det samme på en annen måte.
Herren sa: ‘Hvem skal forlede Ahab, så han drar opp og faller i Ramot i Gilead?’ Den ene sa det ene, den andre det andre.
Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så.
And the LORD said, ‘Who will entice Ahab to go up and fall at Ramoth Gilead?’ One suggested this, and another suggested that.
Herren spurte: ‘Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?’ Den ene sa ett, og den andre sa noe annet.
Og Herren sagde: Hvo vil overtale Achab, at han skal drage op og falde ved Ramoth i Gilead? og den (Ene) sagde saa, og den (Anden) sagde saa.
And the LORD said, Who shall persuade Ahab, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one said on this manner, and another said on that manner.
Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
And the Lord said, Who shall persuade Ahab, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one said on this manner, and another said on that manner.
And the LORD said, Who shall persuade Ahab, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one said on this manner, and another said on that manner.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? En sa ett, og en annen sa noe annet.
Jehova sa: "Hvem vil forføre Akab, så han kan dra opp og falle ved Ramot i Gilead?" Den ene sa ett, den andre sa noe annet.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Den ene sa et og den andre et annet.
And the LORDE saide: Who wil disceaue Achab to go vp, & fall at Ramoth in Gilead. And one sayde this, another that.
And the Lord sayd, Who shall entise Ahab that he may go and fall at Ramoth Gilead? And one said on this maner, and another sayd on that maner.
And the Lorde sayde: Who shall persuade Ahab, that he may go and fall at Ramoth in Gilead? And one sayde on this maner, and another on that.
And the LORD said, Who shall persuade Ahab, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one said on this manner, and another said on that manner.
Yahweh said, Who shall entice Ahab, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? One said on this manner; and another said on that manner.
and Jehovah saith, Who doth entice Ahab, and he doth go up and fall in Ramoth-Gilead? and this one saith thus, and that one is saying thus.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one said on this manner; and another said on that manner.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one said on this manner; and another said on that manner.
And the Lord said, How may Ahab be tricked into going up to Ramoth-gilead to his death? And one said one thing and one another.
Yahweh said, 'Who shall entice Ahab, that he may go up and fall at Ramoth Gilead?' One said one thing; and another said another.
The LORD said,‘Who will deceive Ahab, so he will attack Ramoth Gilead and die there?’ One said this and another that.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
20Da trådte en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan?
21Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
21Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det!
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
2Da kom Herrens ord til ham:
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»