1 Kongebok 22:21
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
«Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?»
Da tradte en and fram og stilte seg foran HERREN og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren spurte ham: 'Hvordan?'
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan?
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’
Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Da gik en Aand ud og stod for Herrens Ansigt og sagde: Jeg, jeg vil overtale ham; og Herren sagde til ham: Hvormed?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
And there came forth a spirit, and stood before the Lord, and said, I will persuade him.
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
Så kom en ånd fram, sto foran Jehova og sa: "Jeg vil forføre ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham.
Then wete there forth a sprete, & stode before the LORDE, and sayde: I wyl disceaue him.
Then there came forth a spirit, & stoode before the Lord, and sayd, I wil entise him; the Lord sayd vnto him, Wherewith?
And there came foorth a certayne spirite, and stoode before the Lorde, and sayde: I will persuade him. And the Lorde sayde vnto him: Wherwith?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
There came forth a spirit, and stood before Yahweh, and said, I will entice him.
`And the spirit goeth out, and standeth before Jehovah, and saith, I -- I do entice him; and Jehovah saith unto him, By what?
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
Then a spirit came forward and took his place before the Lord and said, I will get him to do it by a trick.
A spirit came out and stood before Yahweh, and said, 'I will entice him.'
Then a spirit stepped forward and stood before the LORD. He said,‘I will deceive him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
20Da trådte en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan?
21Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det!
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
1Satan sto fram mot Israel og egget David til å holde folketelling i Israel.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.
1Så hendte det en dag at Guds sønner kom for å stille seg fram for Herren. Også Satan kom blant dem for å stille seg fram for Herren.
2Da sa Herren til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har streifet omkring på jorden og vandret rundt der.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
2Da kom Herrens ord til ham:
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
1Herrens ord kom til meg:
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
10Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene og sa:
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
12Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
6Da skal Herrens ånd komme over deg med kraft; du skal profetere sammen med dem, og du skal bli et annet menneske.
2Da kom Herrens ord til meg:
11Om en mann går etter vind og løgn og taler falskt og sier: «Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk,» da ville han være profet for dette folket.
11Fra deg gikk det ut en som legger onde planer mot HERREN, en ugudelig rådgiver.
1Herrens ord kom til meg, og det lød: