2 Krønikebok 18:12
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
Budet som var gått for å kalle på Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen. La nå ditt ord være som et av deres, og tal godt.»
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetene forkynner med én munn godt for kongen. La derfor ditt ord være som deres, og tal godt.'
Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
The messenger who had gone to summon Micaiah said to him, 'Look, the other prophets are all in agreement, predicting success for the king. Let your word be like theirs and speak favorably.'
Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
Og Budet, som var gaaet hen at kalde Michæas, talede til ham, sigende: See, Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord og være som Ens af dem, og tal Godt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
And the messenger that went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one accord; let your word, I pray you, be like one of theirs, and speak good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord er som én munn, gode for kongen. La derfor, jeg ber deg, ordet ditt være som en av dem, og tal godt.'
Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
And the messaunger that wente to call Micheas, spake vnto him, and sayde: Beholde, ye wordes of the prophetes are with one acorde good before the kynge: let thy worde (I praye the) be as one of theirs, and speake thou good also.
And the messenger that went to call Michaiah, spake to him, saying, Beholde, the wordes of the Prophets declare good to the King with one accord: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speake thou good.
And the messenger that went to call Michea, spake to him, saying: Behold, the wordes of the prophetes speake good to the king with one assent: let thy wordes therefore I pray thee be like one of theirs, that thou speake that whiche is pleasaunt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let your word therefore, Please be like one of theirs, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call for Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, the words of the prophets -- one mouth -- `are' good towards the king, and let, I pray thee, thy word be like one of theirs: and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets `declare' good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs, and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth. Let your word therefore, please be like one of theirs, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
13Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
21Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
26Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham knapp kost, brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det!
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
17Da sa Herren til meg: «Det er rett det de har sagt.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
7«Og du har også satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Nå vil dette bli meldt kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
17Da sto noen av de eldste i landet fram og sa til hele folkets forsamling:
16Så sier Herren, Allhærs Gud: Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere. De fyller dere med tomme håp. De taler syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn.