2 Krønikebok 18:13
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: «Så sant HERREN lever: det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah saith `Jehovah liveth, surely that which my God saith, it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere.
18Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, Allhærs Gud er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.
12Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt som prest.
17Da sa Herren til meg: «Det er rett det de har sagt.»
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
2Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13Selv om Balak gav meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå ut over Herrens ord og gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte; det Herren taler, det vil jeg tale.
37Slik skal du si til profeten: «Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?»
4Han svarte dem: Slik og slik gjorde Mika mot meg: Han leide meg, og jeg ble prest for ham.
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra rullen.
1Herrens ord kom til meg:
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt: