2 Kongebok 3:14
Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Elisja sa: Så sant HERREN, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller gitt deg et blikk.
Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
Elisha replied, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, were it not for the presence of Jehoshaphat, king of Judah, I would not pay attention to you or even look at you."
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'
Og Elisa sagde: (Saa vist som) den Herre Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, dersom jeg ikke ansaae Josaphats, Judæ Konges, Person, da vilde jeg ikke see om til dig eller ansee dig.
And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller lagt merke til deg.»
And Elisha said, "As the LORD of hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look at you, nor see you."
And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
Eliseus sayde: As truly as the LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, yf I regarded not Iosaphat the kynge of Iuda, I wolde not regarde the, ner set oughte by ye.
Then Elisha said, As the Lord of hostes liueth, in whose sight I stande, if it were not, that I regarde the presence of Iehoshaphat the King of Iudah, I woulde not haue looked towarde thee, nor seene thee.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth, in whose sight I stande, and it were not that I regarde the presence of Iehosaphat the king of Iuda, I would not loke towarde thee, nor yet see thee.
And Elisha said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
And Elisha saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood; for unless the face of Jehoshaphat king of Judah I am lifting up, I do not look unto thee, nor see thee;
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Then Elisha said, By the life of the Lord of armies whose servant I am, if it was not for the respect I have for Jehoshaphat, king of Judah, I would not give a look at you, or see you.
Elisha said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, surely, were it not that I respect the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
Elisha said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), if I did not respect King Jehoshaphat of Judah, I would not pay attention to you or acknowledge you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
15Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
4Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
16Still dere også nå fram og se denne store gjerningen som HERREN gjør for øynene deres.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
15«Men hent nå en harpespiller!» Og mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans, så han kan se! Da åpnet Herren den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.