2 Krønikebok 20:15
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sagde: Giver Agt paa, al Juda og I, Indbyggere i Jerusalem, og du, Kong Josaphat! saa sagde Herren til eder: I skulle ikke frygte og ikke ræddes for denne store Hob, thi Krigen er ikke eders, men Guds.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
And he said, Listen, all Judah and you inhabitants of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat, Thus says the LORD to you: Do not be afraid or dismayed because of this great multitude, for the battle is not yours, but God's.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and sayde: Geue hede all thou Iuda, and ye inhabiters of Ierusalem, and thou kynge Iosaphat: Thus sayeth the LORDE vnto you: Be not ye afrayed, nether feare ye this greate multitude: for it is not ye that fighte, but God.
And he said, Hearken ye, all Iudah, and ye inhabitantes of Ierusalem, and thou, King Iehoshaphat: thus saith the Lord vnto you, Feare you not, neither be afraide for this great multitude: for the battel is not yours, but Gods.
And he sayd, Hearken all Iuda, and ye inhabiters of Hierusalem, and thou king Iehosaphat, thus sayth the Lorde vnto you: Be not afrayd nor faynt hearted by reason of this great multitude: for the battell is not yours, but Gods.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle [is] not yours, but God's.
and he said, Listen you, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat: Thus says Yahweh to you, Don't be afraid you, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he saith, `Attend, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and O king Jehoshaphat, Thus said Jehovah to you, Ye fear not, nor are afraid of the face of this great multitude, for not for you `is' the battle, but for God.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
And he said, Give ear, O Judah, and you people of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat: the Lord says to you, Have no fear and do not be troubled on account of this great army; for the fight is not yours but God's.
and he said, "Listen, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat. Thus says Yahweh to you, 'Don't be afraid, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
He said:“Pay attention, all you people of Judah, residents of Jerusalem, and King Jehoshaphat! This is what the LORD says to you:‘Don’t be afraid and don’t panic because of this huge army! For the battle is not yours, but God’s.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og stridsvogner, et folk større enn deg, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
2Når dere gjør dere klare til kamp, skal presten tre fram og tale til folket.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag går dere til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli motløst. Vær ikke redde, bli ikke urolige og la dere ikke skremme for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og gi dere seier.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
22Vær ikke redde for dem, for Herren deres Gud er den som kjemper for dere.
20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
13All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.
14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je’iel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
2De kom og fortalte Josjafat: «En stor hær rykker mot deg fra den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er i Haseson-Tamar; det er En-Gedi.»
3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
6og sa: «Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
3Dere har selv sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkene for dere; for Herren deres Gud, han er den som kjempet for dere.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
10Én mann av dere kan jage tusen, for Herren deres Gud, han er den som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.
7«Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av Assyrerkongen og hele den store hopen som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
4Hør, larm på fjellene, lik en stor folkemengde! Hør, oppstyr fra riker, folkeslag som samles! Herren over hærskarene mønstrer en hær til krig.
6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
14«Herren skal kjempe for dere, og dere skal holde dere i ro.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.