2 Krønikebok 13:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:5 : 5 Du skal ikke frykte nattens redsel, pilen som flyr om dagen,
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
  • Jos 8:20 : 20 Da mennene i Ai vendte seg om og så det, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
  • Dom 20:33-43 : 33 Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd. 36 Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea. 37 Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg. 38 Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen. 39 Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen. 40 Men røyksøylen begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk. Da snudde Benjamin seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen. 41 Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem. 42 De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem. 43 De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea.
  • 2 Sam 10:8-9 : 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til broren sin, Abisjai, og han stilte dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp. 12 Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.

    13Jeroboam sendte styrkene i bakhold rundt for å komme bak dem. Slik sto de foran Juda, mens bakholdet var bak dem.

  • 15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 13De sju prestene som bar de sju værhornene foran Herrens paktkiste, gikk stadig fram og blåste i hornene. Fortroppen gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens paktkiste, mens de gikk og blåste i hornene uten opphold.

  • 31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

    32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • Jos 6:8-9
    2 vers
    74%

    8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju værhornene fram for Herren og blåste i hornene, og Herrens paktkiste fulgte etter dem.

    9Den væpnede fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter paktkisten; de gikk og blåste i hornene hele tiden.

  • 14De avla ed til Herren med høy røst, med jubelrop, med trompeter og bukkehorn.

  • 12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 22Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.

  • 18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!

  • 9Når dere drar i krig i landet deres mot en fiende som overfaller dere, skal dere gi alarmsignal med trompetene. Da skal dere bli husket for Herren deres Gud, og dere skal bli reddet fra fiendene deres.

  • 72%

    32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.

    33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.

  • 15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»

  • 27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

  • 14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

  • 16Joab blåste i hornet, og folket holdt opp med å forfølge Israel; Joab holdt folket tilbake.

  • 20Da ropte folket, og de blåste i hornene. Idet folket hørte lyden av hornet, satte de i et veldig jubelrop. Da falt muren sammen, og folket gikk rett opp mot byen; hver og en gikk rett fram, og de inntok byen.

  • 22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.

  • 24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.

  • 13All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.

  • 4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 4Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.

  • 22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 14Da skal Herren vise seg over dem; hans pil farer ut som et lyn. Herren Gud blåser i hornet og drar fram i stormene fra Teman.

  • 13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.

  • 9Deretter dro Judas menn ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.

  • 18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.

  • 14Også Juda skal kjempe i Jerusalem. Rikdommen til alle folkeslagene rundt skal bli samlet: gull, sølv og klær i umåtelig mengde.

  • 27Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell. Israelittene gikk ned fra fjellet sammen med ham, og han gikk foran dem.

  • 20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!

  • 2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 28Så blåste Joab i hornet, og hele folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer, og de fortsatte ikke lenger å kjempe.

  • 5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.