2 Krønikebok 20:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:5 : 5 Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
  • Sal 34:5-6 : 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut. 6 De så opp til ham og strålte; deres ansikter skal ikke bli til skamme.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 60:10-12 : 10 Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf. 11 Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom? 12 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss og ikke drar ut med våre hærer?
  • Sal 69:35 : 35 Himmelen og jorden skal prise ham, havene og alt som rører seg i dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.

  • 5Josjafat stilte seg fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,

  • 15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»

    18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

    13All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.

  • 4Han fjernet offerhaugene og røkelsesaltrene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.

  • 18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.

  • 1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 12Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre det kongen og lederne hadde pålagt, etter Herrens ord.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå mens de gråter, og de skal søke Herren, sin Gud.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.

  • 29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 72%

    3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.

    4Josjafat ble boende i Jerusalem. Deretter dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjell-land og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

  • 15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget med hele sitt hjerte og søkt ham av hele sin vilje. Han lot seg finne av dem, og Herren gav dem ro på alle kanter.

  • 20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»

  • 26Den fjerde dagen samlet de seg i Berakà-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor kaller de stedet Berakà-dalen den dag i dag.

    27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

    29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

  • 14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 71%

    21Innbyggere fra den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå, la oss gå for å søke Herrens velvilje og for å søke Herren over hærskarene. Jeg vil gå, jeg også.

    22Mange folk og mektige nasjoner skal komme for å søke Herren over hærskarene i Jerusalem og for å søke hans velvilje.

  • 2De dro omkring i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og familieoverhodene i Israel, og de kom til Jerusalem.

  • 27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.

  • 16Etter dem kom folk fra alle Israels stammer, de som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.

  • 31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • 5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

  • 18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.

  • 5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.

  • 10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.

  • 14Kunngjør en faste, rop ut en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren!

  • 5Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem; si: «Blås i horn over landet!» Rop høyt og si: «Samle dere, så drar vi inn i de befestede byene.»

  • 2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.

  • 4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:

  • 7Asa hadde en hær: fra Juda tre hundre tusen menn som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og var bueskyttere. Alle var tapre krigere.

  • 26Da skal de komme fra byene i Juda og fra Jerusalems omgivelser, fra Benjamins land, fra lavlandet, fra fjellene og fra Negev med brennoffer og slaktoffer, med grødeoffer og røkelse, og de skal bringe takkoffer til Herrens hus.

  • 20Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus.

  • 12De gikk inn i en pakt om å søke Herren, deres fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.