2 Krønikebok 13:18
På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
Slik ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret fordi de støttet seg på HERREN, sine fedres Gud.
Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Dermed ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de hadde tillit til Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Slik ble Israels barn beseiret den gangen, og Juda seiret, for de stolte på HERRENS, deres fedres, Gud.
På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble styrket fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
So the Israelites were humbled at that time, and the men of Judah were victorious because they relied on the LORD, the God of their ancestors.
Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner styrket seg, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Saa bleve Israels Børn ydmygede samme Tid, men Judæ Børn bleve bekræftede, thi de forlode sig fast paa Herren, deres Fædres Gud.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
På den tiden ble Israels barn undertrykt, og Judas barn seiret fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Slik ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels barn lagt under, og Judas barn seiret, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.
Så på det tidspunktet ble Israels barn beseiret, og Judas barn fikk overtaket dem, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Thus were the children of Israel subdued at that tyme, but the children of Iuda were comforted, for they put their trust in ye LORDE God of their fathers.
So the children of Israel were brought vnder at that time: and the children of Iudah preuailed, because they stayed vpon the Lord God of their fathers.
And so the children of Israel were brought vnder at that time, & the children of Iuda preuayled, because they leaned vnto the Lorde God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied on Yahweh, the God of their fathers.
And the sons of Israel are humbled at that time, and the sons of Judah are strong, for they have leant on Jehovah, God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon Jehovah, the God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon Jehovah, the God of their fathers.
So at that time the children of Israel were overcome, and the children of Judah got the better of them, because they put their faith in the Lord, the God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied on Yahweh, the God of their fathers.
That day the Israelites were defeated; the men of Judah prevailed because they relied on the LORD God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
13Jeroboam sendte styrkene i bakhold rundt for å komme bak dem. Slik sto de foran Juda, mens bakholdet var bak dem.
14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
17Abia og hans folk påførte dem et stort nederlag. Fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt drept.
19Abia forfulgte Jeroboam og tok byer fra ham: Betel med småbyene som hørte til, Jesjana med småbyene som hørte til, og Efron med småbyene som hørte til.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
1I Jeroboams attende år ble Abia konge i Juda.
12Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre det kongen og lederne hadde pålagt, etter Herrens ord.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har arameerkongens hær sluppet unna din hånd.»
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Israels hånd la stadig hardere press på Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
19For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge; han hadde løst tøyler i Juda og hadde vært troløs mot Herren.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder
8Judas menn kjempet mot Jerusalem, de inntok byen, slo den med sverdets egg og satte byen i brann.
9Deretter dro Judas menn ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
22Mange ble felt, for det var Gud som avgjorde kampen. De bosatte seg i stedet for dem fram til landflyktigheten.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og av kusjittene falt det så mange at de ikke hadde noen som slapp unna; de ble knust foran Herren og foran hæren hans. De tok med seg svært mye bytte.
13De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens redsel var over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.
4Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen menn i Bezek.
19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.
1I det attende året av kong Jeroboam, Nebats sønn, ble Abijam konge i Juda.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
4Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
5Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
19Herren var med Juda, og han tok fjellandet i eie, men han kunne ikke drive ut dem som bodde i dalen, for de hadde jernvogner.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:
6Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.