2 Krønikebok 17:4
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.
men søkte sin fars Gud og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og han fulgte hans bud, og ikke israelittenes tradisjoner.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels handlinger.
I stedet søkte han sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud, og ikke etter Israels skikker.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger.
Instead, he sought the God of his father and obeyed His commands rather than following the practices of Israel.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.
Men han søgte sin Faders Gud og vandrede i hans Bud og ikke efter Israels Gjerninger.
But sought to the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger.
But sought the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the practices of Israel.
But sought to the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.
For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke etter Israels gjerninger.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
But sought to the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but the God of his father, & walked in his commaundementes, & not after the workes of Israel:
But sought the Lorde God of his father, and walked in his commandements, and not after the trade of Israel.
But sought the Lorde God of his father, and walked in his commaundementes, and not after the doinges of Israel.
But sought to the [LORD] God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
for to the God of his father he hath sought, and in His commands he hath walked, and not according to the work of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
But turning to the God of his father and keeping his laws, and not doing as Israel did.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but instead sought the God of his ancestors and obeyed his commands, unlike the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
43Han fulgte i alt den veien som hans far Asa hadde gått. Han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45Josjafat sluttet fred med Israels konge.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han vandret på sin far Davids veier og vek ikke av, verken til høyre eller venstre.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.
4Han fjernet offerhaugene og røkelsesaltrene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
6Han fikk frimodighet til å følge Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
4Og du: Dersom du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, med et helt hjerte og i rettskaffenhet, så du gjør alt jeg har befalt deg, og du holder mine forskrifter og mine lover,
3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.
4Josjafat ble boende i Jerusalem. Deretter dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjell-land og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
17Og du, dersom du vandrer for mitt ansikt slik som din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.
33Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud.
21Han fulgte i alt den vei som hans far hadde gått; han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket og bøyde seg for dem.
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei.
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som var før ham.
6Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
8og fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de skikker som Israels konger hadde innført.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.
31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
3Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å synde med. Han fortsatte i dem.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og sin mor. Han fjernet Baalsstøtten som hans far hadde laget.
3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
52Ahasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, kongen i Juda. Han regjerte over Israel i to år.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
61Må deres hjerter være helt og fullt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik som i dag.
22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
20Så hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre, og han ikke skal vike fra budet, verken til høyre eller til venstre. Da skal han og hans sønner få lange dager i sitt kongedømme midt i Israel.
33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte Jeroboam, Nebats sønns, synder – han som hadde fått Israel til å synde – og han vek ikke fra dem.
4da skal du ikke høre på ordene fra den profeten eller på ham som drømmer den drømmen. For Herren deres Gud prøver dere for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
58Må han bøye våre hjerter mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han bød våre fedre.
3Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.
17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
41Josjafat, sønn av Asa, ble konge i Juda i Akabs fjerde regjeringsår, kongen i Israel.
31Kongen sto på sin plass og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å gjøre ordene i denne pakt, slik de er skrevet i denne boken.
4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.
9Han ga dem dette påbudet: Slik skal dere gjøre i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.