2 Krønikebok 17:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 12:28 : 28 Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!
  • Hos 4:15 : 15 Om du driver hor, Israel, må ikke Juda bli skyldig. Kom ikke til Gilgal, gå ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: "Så sant Herren lever!"
  • Luk 1:6 : 6 De var begge rettferdige for Gud og levde ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
  • 1 Tess 2:12 : 12 vi formante dere, trøstet dere og vitnet for dere, for at dere skulle leve verdig for Gud, han som kalte dere til sitt rike og sin herlighet.
  • 1 Tess 4:1 : 1 For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere tok imot fra oss hvordan dere må leve og behage Gud, skal dere gjøre større framgang.
  • 2 Kong 8:18 : 18 Han vandret i Israels kongers spor, slik Ahabs hus hadde gjort, for han hadde Ahabs datter til kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Kong 17:19 : 19 Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
  • Jer 3:7-8 : 7 Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda. 8 Jeg så at fordi den frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd i alt dette, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Men hennes troløse søster Juda ble ikke redd; hun gikk og drev hor hun også.
  • 1 Kong 12:30 : 30 Dette ble til synd. Folket dro helt til Dan for å tilbe den ene.
  • 1 Kong 12:33 : 33 Han steg opp på alteret som han hadde laget i Betel på den femtende dagen i den åttende måneden, den måneden han hadde funnet på i sitt eget hjerte. Han gjorde en høytid for Israels barn og steg opp på alteret for å brenne røkelse.
  • 1 Kong 13:33-34 : 33 Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot tok han fra de laveste i folket og gjorde dem til prester for offerhaugene; hver den som ønsket det, innviet han, og de ble prester for offerhaugene. 34 Dette ble en synd for Jeroboams hus; det førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.
  • 1 Kong 16:31-33 : 31 Det var for lite for ham å følge Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok til kone Jesabel, datter av Etbaal, kongen over sidonerne. Så gikk han bort og tjente Baal og tilba ham. 32 Han reiste et alter for Baal i Baal-tempelet som han hadde bygd i Samaria. 33 Ahab laget også en Asjera. Slik fortsatte Ahab å vekke Herren, Israels Gud, til harme mer enn noen av Israels konger som hadde vært før ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.

  • 32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

    33Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.

  • 79%

    43Han fulgte i alt den veien som hans far Asa hadde gått. Han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

    44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

    45Josjafat sluttet fred med Israels konge.

  • 2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han vandret på sin far Davids veier og vek ikke av, verken til høyre eller venstre.

  • 2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.

  • 4Han fjernet offerhaugene og røkelsesaltrene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.

  • 76%

    5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.

    6Han fikk frimodighet til å følge Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 4Og du: Dersom du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, med et helt hjerte og i rettskaffenhet, så du gjør alt jeg har befalt deg, og du holder mine forskrifter og mine lover,

  • 75%

    3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.

    4Josjafat ble boende i Jerusalem. Deretter dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjell-land og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.

  • 17Og du, dersom du vandrer for mitt ansikt slik som din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,

  • 1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.

  • 33Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud.

  • 74%

    21Han fulgte i alt den vei som hans far hadde gått; han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket og bøyde seg for dem.

    22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei.

  • 74%

    5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som var før ham.

    6Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.

  • 8og fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de skikker som Israels konger hadde innført.

  • 3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.

  • 31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.

  • 3Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.

  • 11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å synde med. Han fortsatte i dem.

  • 2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og sin mor. Han fjernet Baalsstøtten som hans far hadde laget.

  • 3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.

  • 12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,

  • 5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.

  • 10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 52Ahasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, kongen i Juda. Han regjerte over Israel i to år.

  • 3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.

  • 61Må deres hjerter være helt og fullt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik som i dag.

  • 22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.

  • 20Så hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre, og han ikke skal vike fra budet, verken til høyre eller til venstre. Da skal han og hans sønner få lange dager i sitt kongedømme midt i Israel.

  • 33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.

  • 2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte Jeroboam, Nebats sønns, synder – han som hadde fått Israel til å synde – og han vek ikke fra dem.

  • 4da skal du ikke høre på ordene fra den profeten eller på ham som drømmer den drømmen. For Herren deres Gud prøver dere for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

  • 58Må han bøye våre hjerter mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han bød våre fedre.

  • 3Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.

  • 17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.

  • 18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 41Josjafat, sønn av Asa, ble konge i Juda i Akabs fjerde regjeringsår, kongen i Israel.

  • 31Kongen sto på sin plass og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å gjøre ordene i denne pakt, slik de er skrevet i denne boken.

  • 4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.

  • 9Han ga dem dette påbudet: Slik skal dere gjøre i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.