1 Kongebok 22:7
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
Men Josjafat sa: Er det ikke enna en HERRENs profet her, sa vi kan sporr ham?
Men Josjafat spurte: "Er det ikke en annen profet her som kan søke råd fra Herren?"
Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"
Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?»
But Jehoshaphat asked, 'Is there not another prophet of the LORD here whom we can inquire of?'
Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»
Men Josaphat sagde: Er her ikke endnu en Herrens Prophet, at vi kunde spørge ham ad?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might inquire of him?
Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the Lord besides, that we might inquire of him?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?'
Men Josjafat spurte: "Finnes det ikke en annen profet for Jehova her, så vi kan spørre ham?"
Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Iosaphat sayde: Is there not one prophet here more of ye LORDE, that we maye axe at him?
And Iehoshaphat said, Is there here neuer a Prophet of the Lorde more, that we might inquire of him?
And Iehosaphat sayd: Is there here neuer a prophete of the Lord more, that we might inquire of him?
And Jehoshaphat said, [Is there] not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Jehoshaphat said, Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat saith, `Is there not here a prophet of Jehovah besides, and we seek by him?'
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there no other prophet of the Lord here from whom we may get directions?
But Jehoshaphat said, "Isn't there here a prophet of Yahweh, that we may inquire of him?"
But Jehoshaphat asked,“Is there not a prophet of the LORD still here, that we may ask him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
9(Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
7«Og du har også satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Nå vil dette bli meldt kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
13Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
45Josjafat sluttet fred med Israels konge.
3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
6og sa: «Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
6Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.