1 Samuelsbok 9:6
Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.
Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.
Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann. Han er en høyt aktet mann; alt han sier, slår til. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss veien vi skal gå.
Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
Han sa til ham: Se, i denne byen er det en Guds mann, en høyt aktet mann. Alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit. Kanskje han kan vise oss veien vi skal gå.
Tjeneren svarte: 'I denne byen er det en Guds mann, en betrodd profet. Alt han sier skjer. La oss dra dit, kanskje han kan fortelle oss hvor vi skal gå.'
Men tjeneren svarte: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt ansett. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje han kan vise oss veien vi bør ta.»
Og han sa til ham: "Se, nå er det i denne byen en Guds mann, og han er en æreverdig mann; alt han sier, skjer helt sikkert; la oss gå dit, kanskje han kan vise oss hvilken vei vi skal gå."
Men gutten svarte: Se, det er en Guds mann i denne byen. Han er en høyt æret mann; alt han sier, går i oppfyllelse. La oss nå gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.
Men tjeneren svarte ham: "Se, i denne byen er det en Guds mann, en anerkjent mann. Alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, så kan han kanskje fortelle oss hvilken vei vi skal ta."
Men tjeneren svarte: Se, her er det en Guds mann, og han er en aktet mann. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss hvilken vei vi skal gå.
Tjeneren svarte: 'Se, det finnes en mann av Gud i denne byen, en hederlig mann; alt han sier vil utvilsomt skje. La oss dra dit, kanskje han kan vise oss veien vi skal ta.'
Men tjeneren svarte: Se, her er det en Guds mann, og han er en aktet mann. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss hvilken vei vi skal gå.
Men tjeneren sa til ham: 'Det er en Guds mann i denne byen, en æresverdig mann, alt han sier skjer. La oss gå dit, kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.'
But the servant replied, "Look, there is a man of God in this town, and he is highly respected. Everything he says comes true. Let’s go there now; perhaps he can tell us the way to go."
Men tjeneren svarte: «I denne byen er det en Guds mann; han er ansett, og alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, kanskje kan han vise oss veien vi bør gå.»
Men han sagde til ham: Kjære, see, der er en Guds Mand i denne Stad, og han er en æret Mand, alt det, han siger, det kommer visseligen; lad os nu gaae derhen, maaskee han kundgjør os (Noget om) vor Vei, som vi gaae paa.
And he said unto him, Behold now, there is in this city a man of God, and he is an honourable man; all that he saith cometh surely to pass: now let us go thither; peradventure he can shew us our way that we should go.
Men tjeneren sa til ham: Se, det er en Guds mann i denne byen, en som er aktet høyt. Alt han sier går i oppfyllelse. La oss gå dit; kanskje han kan vise oss veien vi bør ta.
And he said to him, Behold now, there is in this city a man of God, and he is an honorable man; all that he says surely comes to pass: now let us go there; perhaps he can show us the way we should go.
And he said unto him, Behold now, there is in this city a man of God, and he is an honourable man; all that he saith cometh surely to pass: now let us go thither; peradventure he can shew us our way that we should go.
Da sa tjeneren til ham: Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt ansett. Alt han sier skjer helt sikkert. La oss gå dit nå; kanskje han kan si oss noe om reisen vi er på.
Tjeneren svarte: 'Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt æret. Alt han sier, skjer. La oss gå dit, kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi skal ta.'
Men tjeneren svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, en høyt ansett mann; alt han sier, skjer. La oss gå dit, kanskje kan han gi oss råd om veien vi skal ta.
Men tjeneren sa til ham: Se nå, i denne byen er det en Guds mann som blir høyt æret, og alt han sier blir til virkelighet: la oss gå dit nå; kanskje han vil gi oss veiledning for reisen vår.
He sayde: Beholde, here is an honorable man of God in this cite, all that he sayeth, commeth to passe. Let vs go thither now, perauenture he maye shewe vs oure waye which we go.
And he said vnto him, Behold nowe, in this citie is a man of God, and he is an honorable man: all that he saith commeth to passe: let vs nowe goe thither, if so be that he can shewe vs what way we may goe.
He sayde vnto him: Behold, there is in this citie a man of God, & he is an honorable man, all that he sayth, commeth suerly to passe: Now then let vs go thyther, if so be he can shewe vs what way we may go.
And he said unto him, Behold now, [there is] in this city a man of God, and [he is] an honourable man; all that he saith cometh surely to pass: now let us go thither; peradventure he can shew us our way that we should go.
He said to him, See now, there is in this city a man of God, and he is a man who is held in honor; all that he says comes surely to pass: now let us go there; peradventure he can tell us concerning our journey whereon we go.
And he saith to him, `Lo, I pray thee, a man of God `is' in this city, and the man is honoured; all that he speaketh doth certainly come; now, we go there, it may be he doth declare to us our way on which we have gone.'
And he said unto him, Behold now, there is in this city a man of God, and he is a man that is held in honor; all that he saith cometh surely to pass: now let us go thither; peradventure he can tell us concerning our journey whereon we go.
And he said unto him, Behold now, there is in this city a man of God, and he is a man that is held in honor; all that he saith cometh surely to pass: now let us go thither; peradventure he can tell us concerning our journey whereon we go.
But the servant said to him, See now, in this town there is a man of God, who is highly honoured, and everything he says comes true: let us go there now; it may be that he will give us directions about our journey.
He said to him, "See now, there is in this city a man of God, and he is a man who is held in honor. All that he says comes surely to pass. Now let us go there. Perhaps he can tell us concerning our journey whereon we go."
But the servant said to him,“Look, there is a man of God in this town. He is highly respected. Everything that he says really happens. Now let’s go there. Perhaps he will tell us where we should go from here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, i hånden min er en kvart sjekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.
9(Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
10Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakkene til byen, traff de noen unge kvinner som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?
12De svarte: Ja, han er her; se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen, for i dag er det offer for folket på høyden.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.
14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Kis sa da til sønnen sin Saul: Ta med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men forgjeves. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen på bytorget. Den gamle mannen spurte: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»
23Han gikk dit, til Najot i Rama. Da kom Guds Ånd også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.
13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
12Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
7Når disse tegnene skjer med deg, så gjør det som byr seg; for Gud er med deg.
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
6Kvinnen kom og sa til mannen sin: Det kom en Guds mann til meg, og hans utseende var som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
22Da spurte de Herren igjen: Kommer det ennå en mann hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!