2 Kongebok 6:15
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da gudsmannens tjener sto tidlig opp og gikk ut, se, da hadde en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: Akk, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Og den Guds Mands Tjener stod aarle op at gjøre sig rede og gik ud, og see, da havde en Hær omringet Staden med Heste og Vogne; da sagde hans Dreng til ham: Ak, min Herre! hvorledes skulle vi gjøre det?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
And when the servant of the man of God arose early, and went out, behold, an army surrounded the city with horses and chariots. And his servant said to him, Alas, my master! what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
And the mynister of the ma of God arose early to get him vp. And as he wete forth, beholde, there laye an hoost of men aboute ye cite with horses and charettes. Then saide his childe vnto him: Alas syr, how wyll we now do?
And when the seruant of the man of God arose earely to goe out, beholde, an hoste compassed the citie with horses and charets. Then his seruant sayde vnto him, Alas master, howe shall we doe?
And when the seruaunt of the man of God rose vp early to go out: beholde, there was an hoast rounde about the towne with horses & charets: And his seruaunt sayde vnto him, Alas maister, what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
When the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. His servant said to him, Alas, my master! how shall we do?
And the servant of the man of God riseth early, and goeth out, and lo, a force is surrounding the city, and horse and chariot, and his young man saith unto him, `Alas! my lord, how do we do?'
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Now the servant of the man of God, having got up early and gone out, saw an army with horses and carriages of war all round the town. And the servant said to him, O my master, what are we to do?
When the servant of the man of God had risen early, and gone out, behold, an army with horses and chariots was around the city. His servant said to him, "Alas, my master! What shall we do?"
The prophet’s attendant got up early in the morning. When he went outside there was an army surrounding the city, along with horses and chariots. He said to Elisha,“Oh no, my master! What will we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
16Han sa: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans, så han kan se! Da åpnet Herren den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
7Dine beste daler var fulle av vogner, og rytterne stilte seg ved porten.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage oss til vi har trukket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som første gang.’ Da skal vi flykte for dem.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og stridsvogner, et folk større enn deg, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
10Støvet fra mengden av hans hester skal dekke deg; ved larmen av ryttere, hjul og vogner skal murene dine skjelve når han drar inn gjennom portene dine, som en drar inn i en by som er brutt ned.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
2Arameiske streifstyrker hadde dratt ut og tatt til fange en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na'amans kone.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.