Jesaja 36:9
Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av min herres ringeste tjenere? Og du setter din lit til Egypt for å få vogner og ryttere!
Hvordan kan du da undervurdere en av de minste av min herres tjenere og stole på Egypt for hester og vogner?
Hvordan vil du da gi motstand mot en enkelt kaptein av de minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og hestemenn?
Hvordan skal du da kunne kjempe mot én av de minste av min herskers tjenere, og stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
Hvordan vil du da klare å vende tilbake styrken til en eneste av de minste tjenerne til min herre? Men du stoler på Egypt for vogner og ryttere.
Hvordan kan du da slå tilbake en eneste av min herres minste kapteiner, når du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan vil du da slå tilbake en eneste kaptein av den minste av min mesters tjenere, og stole på Egypt for vogner og hestefolk?
«Hvordan skal du da kunne avvise selv den minste kapteinen blant min herres tjenere, og i stedet stole på Egypt for stridsvogner og hestmenn?»
Hvordan vil du da slå tilbake en eneste kaptein av den minste av min mesters tjenere, og stole på Egypt for vogner og hestefolk?
Hvordan kan du da avvise en eneste av min herres undersåtters små kapteiner, selv om du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
How then can you turn away even one of the least of my master’s officials? And you rely on Egypt for chariots and horsemen?
Hvordan kan du drive tilbake en eneste kaptein blant mine minste tjenere, når du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
Hvorledes vilde du da drive een Fyrstes Magt tilbage af de mindste min Herres Tjenere? men du forlader dig paa Ægypten for Vognes og for Rytteres Skyld.
How then wilt thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
Hvordan vil du så avvise ansiktet til en enkelt kaptein av de minste av min herres tjenere og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
How then will you turn away one captain of the least of my master's servants and put your trust in Egypt for chariots and horsemen?
How then wilt thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
Hvordan kan du da vende et av de minste av min herres tjenere bort og stole på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du avvise en kaptein av de minste tjenerne til min herre, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du vende bort ansiktet til en av de minste kapteinene blant min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du håne den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere:
Seinge now that thou canst not resist the power of the smallest prynce that my LORDE hath, how darrest thou trust in yt charettes and horse men of Egipte?
For howe canst thou despise any captaine of the least of my lordes seruants? and put thy trust on Egypt for charets and for horsemen?
Howe darest thou resist the power of the smallest prince that my Lorde hath? howe darest thou trust in the charrets and horsemen of Egypt?
How then wilt thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then can you turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put your trust on Egypt for chariots and for horsemen?
And how dost thou turn back the face of one captain of the least of the servants of my lord, and dost trust for thee on Egypt, for chariot and for horsemen?
How then canst thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then canst thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then may you put to shame the least of my master's servants? and you have put your hope in Egypt for war-carriages and horsemen:
How then can you turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put your trust on Egypt for chariots and for horsemen?
Certainly you will not refuse one of my master’s minor officials and trust in Egypt for chariots and horsemen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
21Se, du stoler på den knekte rørstaven Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham.»
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
23Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
25Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
4Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
10Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og lyet i Egypts skygge til vanære.
10«Så sier Assyrerkongen Sanherib: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
36Hvorfor farer du så ivrig omkring for å endre veien din? Også fra Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme over Assyria.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
8Var ikke kusjittene og libyerne en veldig stor hær, med stridsvogner og ryttere i stor mengde? Men da du støttet deg til Herren, ga han dem i din hånd.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
3For Egypt er mennesker og ikke Gud; hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, snubler hjelperen, den som blir hjulpet faller, og begge sammen går til grunne.
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
9Opp, hester! Kjør vilt, vogner! Dra ut, helter, Kusj og Put som bruker skjold, og lyderne som spenner buen.
16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og kommer for å slå dere ned der som fremmede,
16Bare han ikke skaffer seg mange hester, og ikke fører folket tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester; for Herren har sagt til dere: Dere skal ikke vende tilbake den veien mer.
5For når du har løpt med fotsoldater og de har gjort deg trett, hvordan kan du da kappes med hester? Og når du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg i Jordans kratt?
14Så sier Herren: Egypts rikdom og Kusjs handel og sabeerne, menn av høy vekst, skal gå over til deg og bli dine. De skal gå etter deg; i lenker skal de komme. De skal bøye seg for deg og be til deg: «Bare hos deg er Gud, det finnes ingen annen, ingen Gud.»
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og stridsvogner, et folk større enn deg, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
15Men han gjorde opprør mot ham og sendte sine sendebud til Egypt for å få hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Han brøt pakten – skulle han slippe unna?
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
7Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med sin høyre hånds frelsende kraft.
10Støvet fra mengden av hans hester skal dekke deg; ved larmen av ryttere, hjul og vogner skal murene dine skjelve når han drar inn gjennom portene dine, som en drar inn i en by som er brutt ned.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
7Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle egypternes vogner, og offiserer var satt over dem alle.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Og hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker vann fra Eufrat?
25Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg gjør opp med Amon fra No og med farao og Egypt, med deres guder og deres konger – ja, med farao og med dem som setter sin lit til ham.