Jesaja 37:10
Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
Si til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hender.'
«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud bedra deg, som du stoler på og sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyas konges hånd.
«Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.'
«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.»
«Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.»
«Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
"This is what you are to say to King Hezekiah of Judah: Do not let your God, whom you trust, deceive you by promising that Jerusalem will not be handed over to the king of Assyria.
Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
Saa skulle I sige til Ezechias, Judæ Konge, sigende: Lad din Gud ikke bedrage dig, paa hvilken du forlader dig og siger: Jerusalem skal ikke gives i Kongen af Assyriens Haand.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God, in whom thou trustest, deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
«Slik skal dere si til kong Hiskia av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.
Thus shall you speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not your God, in whom you trust, deceive you, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God, in whom thou trustest, deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: "Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd."
'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd.
Saye thus to Ezechias kinge of Iuda: Let not thy God disceaue the, in whom thou hopest, & sayest: Ierusale shal not be geue in to the hondes of the kinge of Assiria.
Thus shall ye speake to Hezekiah King of Iudah, saying, Let not thy God deceiue thee, in whom thou trustest, saying, Ierusalem shal not be giuen into the hand of the King of Asshur.
Say thus to Hezekia kyng of Iuda: Let not thy God deceaue thee, in whom thou hopest, and sayest, Hierusalem shall not be geuen into the handes of the kyng of Assyria.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God, in whom thou trustest, deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
Thus shall you speak to Hezekiah king of Judah, saying, Don't let your God in whom you trust deceive you, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
`Thus do ye speak unto Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God lift thee up in whom thou art trusting, saying, Jerusalem is not given into the hand of the king of Asshur.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
This is what you are to say to Hezekiah, king of Judah: Let not your God, in whom is your faith, give you a false hope, saying, Jerusalem will not be given into the hands of the king of Assyria.
"Thus you shall speak to Hezekiah king of Judah, saying, 'Don't let your God in whom you trust deceive you, saying, "Jerusalem won't be given into the hand of the king of Assyria."
“Tell King Hezekiah of Judah this:‘Don’t let your God in whom you trust mislead you when he says,“Jerusalem will not be handed over to the king of Assyria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da fikk han melding om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg.» Da vendte han tilbake og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
13Så sto rabsjaken fram og ropte med høy røst på hebraisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, assyrerkongen!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
16Hør ikke på Hiskia! For så sier assyrerkongen: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
28Så sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet til den store kongen, kongen i Assyria!
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å berge dere fra hans hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
31«Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Så skal hver av dere spise av sin egen vinstokk og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
32inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han forleder dere når han sier: ‘Herren skal redde oss!’»
33Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen i Assyrias hånd?
9Etter dette sendte Assyrerkongen Sanherib sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærstyrke var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, og de sa:
10«Så sier Assyrerkongen Sanherib: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
4Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen.
5Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa:
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
10Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
6Han sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene fra Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
6Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa mot ham: «Som folkenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.»
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
7«Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av Assyrerkongen og hele den store hopen som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har arameerkongens hær sluppet unna din hånd.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt: