2 Kongebok 18:22
Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
Men om dere sier til meg: Vi stoler på HERREN vår Gud -- er det ikke han hvis offerhøyder og altere Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
Men om dere vil si til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er ikke det han som Hiskia fjernet offerhaugene fra, og befalte Juda og Jerusalem å tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: "Vi stoler på Herren vår Gud," er det ikke han hvis høyder og alter Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: "Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem"?
Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren, vår Gud: er ikke han, hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe for dette alteret i Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og alter Esekias har fjernet, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret i Jerusalem?
Men sier dere til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' var det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia fjernet, mens han sa til Juda og Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem'?
Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud. Var det ikke hans offerhauger og alter Hiskia fjernet, da han befalte Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
Men skulle dere si: «Vi stoler på HERREN, vår Gud» – er det ikke han som Hiskia har ødelagt de hedenske tilbedelsesstedene og alterene for, og som har befalt Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem»?
Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud. Var det ikke hans offerhauger og alter Hiskia fjernet, da han befalte Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhøyder og altere som Hiskia har fjernet? Og han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe bare foran dette alteret i Jerusalem.
But if you say to me, ‘We trust in the LORD our God,’ isn’t He the one whose high places and altars Hezekiah has removed, saying to Judah and Jerusalem, ‘You must worship before this altar in Jerusalem’?
Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud! Er det ikke han hvis offerhauger og altre Esekias fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem?
Og om I ville sige til mig: Vi forlade os paa Herren vor Gud, er det ikke ham, hvis Høie og hvis Altere Ezechias haver borttaget og sagt til Juda og Jerusalem: For dette Alter skulle I tilbede i Jerusalem?
But if ye say unto me, We trust in the LORD our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and Jerusalem, Ye shall worship before this altar in Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke nettopp han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
But if you say to me, We trust in the LORD our God, is it not he whose high places and altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and Jerusalem, You shall worship before this altar in Jerusalem?
But if ye say unto me, We trust in the LORD our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and Jerusalem, Ye shall worship before this altar in Jerusalem?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhauger og altere Hiskia fjernet, idet han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
Men hvis dere sier til meg: 'Vi stoler på Herren, vår Gud,' er det ikke han hvis offersteder og alter Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: 'Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem'?
Og hvis du sier til meg: 'Vår tillit er til Herren vår Gud,' er det da ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, mens han har sagt til Juda og Jerusalem: 'Bare ved dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe'?
But yf ye wolde saye vnto me: We put oure trust in ye LORDE oure God. Is not that he, whose hye places and altares Ezechias hath take downe, and sayde vnto Iuda and Ierusale: Before this altare which is at Ierusale, shal ye worshippe?
But if ye say vnto me, We trust in the Lord our God, is not that he whose hie places, and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath sayd to Iudah and Ierusalem, Ye shall worship before this altar in Ierusalem?
If ye say vnto me, we trust in the Lorde our God: Is not that he whose hygh places and whose aulters Hezekia hath put downe? and hath sayd to Iuda and Hierusalem, ye shall worship before this aulter here in Hierusalem.
But if ye say unto me, We trust in the LORD our God: [is] not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and Jerusalem, Ye shall worship before this altar in Jerusalem?
But if you tell me, We trust in Yahweh our God; isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, You shall worship before this altar in Jerusalem?
`And when ye say unto me, Unto Jehovah our God we have trusted, is it not He whose high places and whose altars Hezekiah hath turned aside, and saith to Judah and to Jerusalem, Before this altar do ye bow yourselves in Jerusalem?
But if ye say unto me, We trust in Jehovah our God; is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar in Jerusalem?
But if ye say unto me, We trust in Jehovah our God; is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar in Jerusalem?
And if you say to me, Our hope is in the Lord our God: is it not he, whose high places and altars Hezekiah has taken away, saying to Judah and Jerusalem that worship may only be given before this altar in Jerusalem?
But if you tell me, 'We trust in Yahweh our God;' isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, 'You shall worship before this altar in Jerusalem?'
Perhaps you will tell me,‘We are trusting in the LORD our God.’ But Hezekiah is the one who eliminated his high places and altars and then told the people of Judah and Jerusalem,‘You must worship at this altar in Jerusalem.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
9Etter dette sendte Assyrerkongen Sanherib sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærstyrke var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, og de sa:
10«Så sier Assyrerkongen Sanherib: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
12Er det ikke han, Hiskia, som har fjernet hans offerhauger og hans altere og sagt til Juda og Jerusalem: ‘Foran ett eneste alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse’?
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkeslagene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene til disse folkene som fedrene mine har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
21Se, du stoler på den knekte rørstaven Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham.»
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å berge dere fra hans hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
23Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
25Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
16På den tiden skar Hiskia av dørene til Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, kongen i Juda, hadde overtrukket, og han ga dem til kongen i Assyria.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
35Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
28Vi sa: Skulle de i morgen si noe til oss eller til våre etterkommere, skal vi svare: Se kopien av Herrens alter som våre fedre laget—ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer—men det er et vitne mellom oss og dere.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
18Så gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret og alt dets utstyr, og bordet for skuebrødene og alt dets utstyr.
19Alle de redskapene som kong Akas i sin kongstid hadde neglisjert i sin troløshet, har vi gjort i stand og helliget. Se, de står foran Herrens alter.
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du, Herre, er den eneste Gud.»
28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg når ulykken rammer deg! For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda.
17Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
33Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen i Assyrias hånd?
4Sett ikke deres lit til løgnaktige ord og si: «Dette er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!»
37Han skal si: Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
15Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.