2 Kongebok 18:23
Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere nok til å sette på dem.
Nå derfor, vær så snill, gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem.
Nå ber jeg deg, gi meg garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan finne ryttere til dem.
Nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Derfor ber jeg deg: Gi pant til min herre assyrerkongen, så skal jeg overlevere 2000 hester til deg, dersom du evner å utstyre dem med ryttere.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrerkongen. Jeg gir deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Now then, make a bargain with my master, the king of Assyria: I will give you two thousand horses—if you have riders to put on them!
Kom nå, vær så snill, slå vad med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere som kan sette seg på dem.
Og nu, Kjære, sæt et Pant imod min Herre, imod Kongen af Assyrien, saa vil jeg give dig to tusinde Heste, om du kan skaffe dig Ryttere til dem.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så, jeg ber deg, gi løfter til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så vil jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Gjør nå en avtale med min herre, Assur-kongen: Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du makter å sette ryttere på dem.
Og nå utfordrer jeg deg til å avtale med min herre, kongen av Assyria; jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
Make a multitude now therfore vnto my lorde the kynge of Assiria, and I wil geue ye two thousande horses, let se yf thou be able to man them:
Now therefore giue hostages to my lord the King of Asshur, & I will giue thee two thousand horses, if thou be able to set riders vpon them.
Nowe therfore I pray thee geue hostages to my lorde the king of Assyria, and I will deliuer thee two thousande horses, if thou be able to set ryders vpon them:
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, Please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
`And, now, give a pledge for thee, I pray thee, to my lord the king of Asshur, and I give to thee two thousand horses, if thou art able to give for thee riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
And now, take a chance with my master, the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able to put horsemen on them.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now make a deal with my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, provided you can find enough riders for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
9Da fikk han melding om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg.» Da vendte han tilbake og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
13I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
14Da sendte Hiskia, kongen i Juda, bud til kongen i Assyria i Lakisj og sa: «Jeg har syndet; trekk deg tilbake fra meg. Det du legger på meg, skal jeg bære.» Og kongen i Assyria påla Hiskia, kongen i Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
16På den tiden skar Hiskia av dørene til Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, kongen i Juda, hadde overtrukket, og han ga dem til kongen i Assyria.
9Etter dette sendte Assyrerkongen Sanherib sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærstyrke var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, og de sa:
10«Så sier Assyrerkongen Sanherib: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
28Så sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet til den store kongen, kongen i Assyria!
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å berge dere fra hans hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
4Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
16Hør ikke på Hiskia! For så sier assyrerkongen: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
7Ahas sendte bud til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Dra opp og frels meg fra kongen av Aram og fra kongen av Israel, som reiser seg mot meg.
8Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og han sendte det som gave til Assyrias konge.
32inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han forleder dere når han sier: ‘Herren skal redde oss!’»
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.
17En vogn ble hentet opp fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. På samme måte leverte de dem til alle hetittkongene og kongene i Aram.
16På den tiden sendte kong Ahas bud til Assyrias konge for å få hjelp.
25Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og vogner og tolv tusen ryttere. Dem plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
23Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, alle Assurs sønner sammen med dem – alle sammen prektige unge menn, stattholdere og høvdinger, offiserer og navngjetne, alle som en, ryttere på hester.
13Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Eva?»
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
6Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
24For Hiskia, Judas konge, gav forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe; og lederne gav forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Mange prester helliget seg.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa mot ham: «Som folkenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.»
29En vogn ble levert fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. Slik leverte de dem til alle hetittenes konger og til kongene i Aram gjennom deres mellommenn.