Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
En av hans tjenere svarte: La noen ta fem av de gjenværende hestene som er igjen i byen -- de er jo som hele mengden av Israel som er igjen, som hele mengden av Israel som er gått til grunne -- og la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
One of his servants replied, "Let some men take five of the remaining horses that are left here. Their fate will be like that of all the Israelites who are left—yes, they will be like all the Israelites who have perished. Let us send them out to find out what has happened."
En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
Da svarede en af hans Tjenere og sagde: Kjære, lad dem dog tage fem af Hestene, som ere tilovers, som ere overblevne herinde, see, de ere som al Israels Hob, som er overbleven deri, see, de ere som al Israels Hob, som har faaet Ende, og lader os sende hen og see til.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte og sa: La noen få lov til å ta fem av hestene som er igjen i byen (se, de er som hele hopen av Israel som er igjen der; se, jeg sier, de er som hele hopen av israelittene som er fortært) og la oss sende dem og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray you, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are like all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even like all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city,(behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
Then answered one of his seruauntes, and sayde: Let vs take the fyue horses that remayne, which yet are lefte in the cite (beholde, these are left therin for all ye multitude in Israel, which is destroyed) let vs sende these and se.
And one of his seruants answered, and said, Let me take now fiue of the horses that remaine, and are left in the citie, (behold, they are euen as all the multitude of Israel that are left therein: beholde, I say, they are as the multitude of the Israelites that are consumed) & we wil send to see.
And one of his seruauntes aunswered, and sayde: Let men take I pray you fyue of the horses that remayne and are left in the multitude: (Beholde they are euen as all the multitude of Israel that are left in the citie: Beholde I say they are euen as all the multitude of the Israelites that are consumed) and we will send, and see.
And one of his servants answered and said, Let [some] take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they [are] as all the multitude of Israel that are left in it: behold, [I say], they [are] even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
One of his servants answered, Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel who are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel who are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answereth and saith, `Then let them take, I pray thee, five of the horses that are left, that have been left in it -- lo, they `are' as all the multitude of Israel who have been left in it; lo, they are as all the multitude of Israel who have been consumed -- and we send and see.'
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants said in answer, Send men and let them take five of the horses which we still have in the town; if they keep their lives they will be the same as those of Israel who are still living here; if they come to their death they will be the same as all those of Israel who have gone to destruction: let us send and see.
One of his servants answered, "Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city. Behold, they are like all the multitude of Israel who are left in it. Behold, they are like all the multitude of Israel who are consumed. Let us send and see."
One of his advisers replied,“Pick some men and have them take five of the horses that are left in the city.(Even if they are killed, their fate will be no different than that of all the Israelite people– we’re all going to die!) Let’s send them out so we can know for sure what’s going on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
9Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
3Fire menn som var spedalske, holdt til ved byporten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
7For han lot ikke Joahas ha folk igjen, annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Kongen i Aram hadde nemlig ødelagt dem og knust dem som støv på treskeplassen.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
5Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
7Han ser ryttere, et par hesteryttere, ryttere på esler, ryttere på kameler; og han skal lytte med største oppmerksomhet.
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
20Hver felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på hest sammen med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
23Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
4David tok fra ham 1 700 ryttere og 20 000 mann til fots. Han skar hasene over på hestene i hele vognhæren, men lot det bli igjen hundre vogner.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
17Vakten sto på tårnet i Jisre’el. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser et følge. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem! Han skal si: Er alt vel?
8Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
17En vogn ble hentet opp fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. På samme måte leverte de dem til alle hetittkongene og kongene i Aram.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David felte sju hundre stridsvogner og førti tusen ryttere av arameerne. Han slo også Sjobak, hærføreren deres, og han døde der.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
68Kameler: 435. Esler: 6 720.
7Dine beste daler var fulle av vogner, og rytterne stilte seg ved porten.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
2Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
4David tok fra ham tusen vogner, sju tusen ryttere og tjue tusen mann til fots. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot det bli igjen hundre vogner.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.