2 Kongebok 4:43
Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."
Hans tjener sa: Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann? Han sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier HERREN: De skal spise og ha til overs.
Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
Og tjenesten hans sa: Hva, skulle jeg sette dette foran hundre menn? Han sa igjen: Gi folket, så de kan spise; for slik sier Herren: De skal spise og la bli.
Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Hans tjener svarte: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?» Men han sa: «Gi det til folket, så de kan spise, for så sier Herren: ‘De skal spise og få noe til overs.’»
His servant replied, 'How can I set this before a hundred men?' But Elisha said, 'Give it to the people to eat. For this is what the LORD says: “They will eat and have some left over.”'
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette foran hundre menn?' Han sa: 'Gi det til folkene, så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Og hans Tjener sagde: Hvad skal jeg give dette for hundrede Mænd? og han sagde: Giv Folket, at de maae æde, thi saa sagde Herren: Man skal æde, og der skal levnes.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave thereof.
Tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn? Men han gjentok: Gi det til folket, så de kan spise; for dette sier Herren: De skal spise og få til overs.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus says the LORD, They shall eat, and shall leave some.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave thereof.
Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
Hans tjener spurte: 'Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?' Elisja svarte: 'Gi det til folket for å spise. For så sier Herren: De skal spise og ha til overs.'
Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn?» Men han svarte: «Gi det til folket, for Herren sier: De skal spise og få til overs.»
His mynister sayde: How shall I geue an hudreth men of this? He sayde: Geue it vnto the people, that they maye eate. For thus sayeth the LORDE: They shal eate, and there shall be lefte ouer
And his seruant answered, How shoulde I set this before an hundreth men? He sayd againe, Giue it vnto the people, that they may eate: for thus sayth the Lorde, They shall eate, and there shall remaine.
And his minister aunswered: Why shall I set this before an hundred men? He said againe, Geue it vnto the people, that they may eate: For thus saith the Lorde, They shall eate, and there shal be left ouer.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave [thereof].
His servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus says Yahweh, They shall eat, and shall leave of it.
And his minister saith, `What -- do I give this before a hundred men?' and he saith, `Give to the people, and they eat, for thus said Jehovah, Eat and leave;'
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
But his servant said, How am I to put this before a hundred men? But he said, Give it to the people for food; for the Lord says, There will be food for them and some over.
His servant said, "What, should I set this before a hundred men?" But he said, "Give the people, that they may eat; for thus says Yahweh, 'They will eat, and will have some left over.'"
But his attendant said,“How can I feed a hundred men with this?” He replied,“Set it before the people so they may eat, for this is what the LORD has said,‘They will eat and have some left over.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
40Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
42En mann kom fra Baal-Sjalisja. Han kom til Guds mann med førstefrukter: tjue byggbrød og ferske aks i sekken. Elisja sa: «Gi det til folket, så de får spise.»
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
16Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
14For det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene: La dem sette seg i grupper på femti.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
6Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram; og de la dem fram for folkemengden.
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
33Disiplene sa til ham: Hvorfra skal vi i ødemarken få så mye brød at vi kan mette en så stor folkemengde?
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
9Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med brødstykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs, sju kurver fulle av stykker.
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
21Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
44De som hadde spist brødene, var omkring fem tusen menn.
4De skal hilse deg og gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
17Alle spiste og ble mette. Og det som ble til overs av brødstykker, ble samlet opp: tolv kurver.
33Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
36Da skal hver og en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en rund brødleiv og si: Ta meg, vær så snill, inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.
42Alle spiste og ble mette.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp brødstykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.
7Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.