1 Mosebok 24:33
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
Og det ble satt mat foran ham for at han skulle spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Og han sa: «Tal.»
Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har på hjertet.» Han sa: «Snakk.»
De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Og der blev sat Mad for ham, men han sagde: Jeg vil ikke æde, før jeg haver udtalet mine Ord; og han sagde: Tal.
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my business." And he said, "Speak on."
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
Det ble satt mat foran ham til å spise, men han sa: Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt min ærend. Og han sa: Snakk.
Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
and there was meate sett before him to eate. But he sayde: I will not eate vntill I haue sayde myne earede: And he sayde saye on.
and set meate before him.Neuertheles he sayde: I wil not eate, tyll I haue fyrst tolde myne earade. They answered: Tell on.
Afterward the meate was set before him: but he saide, I will not eate, vntill I haue saide my message: And he said, Speake on.
And there was set meate before hym to eate: but he sayd, I wyll not eate vntyll I haue sayde myne arande. And he sayd: say on.
And there was set [meat] before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Food was set before him to eat. But he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
and setteth before him to eat; but he saith, `I do not eat till I have spoken my word;' and he saith, `Speak.'
And there was set food before him to eat. But he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And there was set food before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And meat was put before him, but he said, I will not take food till I have made my business clear to you. And they said, Do so.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
When food was served, he said,“I will not eat until I have said what I want to say.”“Tell us,” Laban said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
32Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
4La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet.
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre seamål fint mel, kna deigen og bak kaker!
7Abraham sprang bort til buskapen, tok en ung kalv, mør og god, ga den til tjeneren, og han skyndte seg å tilberede den.
8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der i teltet.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
31Så vasket han ansiktet, gikk ut, og han behersket seg og sa: Sett fram maten!
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
23og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
25Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.
24Bare det som de unge mennene har spist, og andelen til de mennene som gikk med meg – Aner, Eskol og Mamre – la dem ta sin del.
25Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
25De gjorde gaven i stand til Josefs ankomst ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
7Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
28Mat kan du selge meg for penger, så vil jeg spise; og vann kan du gi meg for penger, så vil jeg drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.