1 Mosebok 24:18
Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
Og hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg og senket krukken ned på sin hånd og ga ham å drikke.
Hun svarte: «Drikk, herre!» Og raskt senket hun krukken på hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
"Drink, my lord," she said, and quickly lowered the jar to her hands and gave him a drink.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
Og hun sagde: Drik, min Herre! og hun skyndte sig og tog sin Krukke ned i sin Haand, og gav ham at drikke.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
Hun sa: Drikk, min herre. Hun skyndte seg å senke krukken på hånden sin, og ga ham å drikke.
And she said, "Drink, my lord." Then she quickly let her pitcher down to her hand and gave him a drink.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.
Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.
Og hun sa: Drikk, min herre. Og hun senket raskt sin krukke til hånden sin og ga ham å drikke.
And she sayde: drynke my LORde. And she hasted and late downe her pytcher apon hyr arme and gaue him drinke.
And she sayde: drynke syr.And haistely let she downe the pitcher in hir hande, and gaue him drynke.
And she said, Drinke sir: and she hasted, and let downe her pitcher vpon her hand and gaue him drinke.
And she sayd: drinke my Lorde. And she hasted, and let downe her pytcher vpon her arme, and gaue him drinke.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
She said, "Drink, my lord." She hurried, and let down her pitcher on her hand, and gave him drink.
and she saith, `Drink, my lord;' and she hasteth, and letteth down her pitcher upon her hand, and giveth him drink.
And she said, Drink, my lord. And she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
And she said, Take a drink, my lord: and quickly letting down her vessel onto her hand, she gave him a drink.
She said, "Drink, my lord." She hurried, and let down her pitcher on her hand, and gave him drink.
“Drink, my lord,” she replied, and quickly lowering her jug to her hands, she gave him a drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
47«Jeg spurte henne og sa: ‘Hvem er din far?’ Hun svarte: ‘Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka har født ham.’ Da satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hendene hennes.»
48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull, en halvsjekel i vekt, og to armbånd for håndleddene hennes, ti sjekel gull i vekt,
23og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
24Hun sa til ham: «Jeg er Betuels datter, som Milka har født for Nahor.»
25Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
11Utenfor byen lot han kamelene knele ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
32Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.
33Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
7Da kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å komme hit for å hente.
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og gav det til Rebekka; og kostbare gaver gav han til hennes bror og hennes mor.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
61Rebekka og ternene hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også kilder. Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
11Hun sier til ham: Herre, du har jo ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du så det levende vannet fra?
28Kvinnen lot vannkrukken sin stå, gikk inn i byen og sa til folk:
14Neste morgen sto Abraham tidlig opp, tok brød og en vannsekk, ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne også gutten og sendte henne av sted. Hun gikk og drev omkring i ørkenen ved Beersjeba.
15Da vannet i sekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.