Dommernes bok 5:25
Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme.
Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme.
Han ba om vann, og hun ga ham melk. I en fornem skål bar hun frem fløte.
Han ba om vann, hun ga ham melk. I en høytidsskål rakte hun ham smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; i en høytidsskål serverte hun smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
Han ba om vann, hun gav melk; hun bar fram fløte i de ypperste skåler.
Han ba om vann, hun ga ham melk, i en herlig skål brakte hun smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem.
He asked for water, and she gave him milk; in a bowl fit for nobles, she brought him curd.
Vann ba han om, melk ga hun, i en stor skål bragte hun ham fløte.
Han begjærede Vand, hun gav Melk; hun bar Smør frem i de Ypperliges Skaal.
He asked water, and she gave him milk; she brought forth butter in a lordly dish.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle.
He asked for water, and she gave him milk; she brought forth butter in a noble dish.
He asked water, and she gave him milk; she brought forth butter in a lordly dish.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i et herskapelig fat.
Han ba om vann - hun ga melk; i en kongelig skål brakte hun smør nær.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte ham smør i en herskapelig skål.
Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat.
Whan he axed water, she gaue him mylke, & broughte forth butter in a lordly disshe.
He asked water, and shee gaue him milke: she brought forth butter in a lordly dish.
He asked water, and she gaue him mylke, she brought foorth butter in a lordly dysshe.
He asked water, [and] she gave [him] milk; she brought forth butter in a lordly dish.
He asked water, [and] she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
Water he asked -- milk she gave; In a lordly dish she brought near butter.
He asked water, `and' she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
He asked water, [and] she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
His request was for water, she gave him milk; she put butter before him on a fair plate.
He asked for water. She gave him milk. She brought him butter in a lordly dish.
He asked for water, and she gave him milk; in a bowl fit for a king, she served him curds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg! Vær ikke redd. Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
22Da kom Barak i hælene på Sisera. Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død, med teltpluggen i tinningen.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers kone; velsignet være hun framfor kvinner i teltene.
26Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode; hun slo – og gjennomboret hans tinning.
27Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død.
28Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
29Hennes klokeste hoffdamer svarer henne, og hun selv gir seg svar med sine ord:
30Sier de ikke: De finner vel og deler bytte – en kvinne, ja to til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, en farget, dobbelt brodert kappe til halsen på den som plundrer.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
7Jeg vil lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd.
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også kilder. Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
15Hun sa til ham: Gi meg en gave! Du har gitt meg land i Negev; gi meg også vannkilder. Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
13Han lot ham ri over landets høyder og spise markens grøde. Han lot ham suge honning fra klippen og olje fra den harde flint.
14Fløte av storfe og melk fra småfe, med fett av lam og værer, Basans værer og bukker, med det beste av hvetekjerner; og drueblod drakk du som skummende vin.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
17Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen sin.
8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.
24Karrene hans er fulle av melk, og benmargen i knoklene hans er frisk.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
5Kom, spis av mitt brød og drikk av vinen jeg har blandet.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
6Da sporene mine badet i fløte, og klippen lot bekker av olje renne ved min side.