Dommernes bok 15:18
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Og han var svært tørst og ropte til HERREN og sa: Du har gitt denne store frelsen ved din tjeners hånd, og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
After this, he was in great need of water, and crying out to the Lord, he said, You have given this great salvation by the hand of your servant, and now need of water will be my death; and I will be given into the hands of this people who are without circumcision.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Men Herrens ånd kom over ham, og tauene som var om armene hans, ble som lin som har tatt fyr; bindingene smeltet fra hendene hans.
15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.
16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen menn i hjel.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
17David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved Betlehems port, bar det bort og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
15David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen ved Betlehems port, tok det med og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
17og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg med da dere sa: «Har Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi kan gi dine utmattede menn brød?»
4Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
11De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12De ga ham et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Han spiste, og han kom til krefter igjen; for han hadde verken spist mat eller drukket vann i tre dager og tre netter.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
7På veien drikker han av bekken; derfor løfter han hodet.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
6Han så opp, og se, ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
15Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste dem en redningsmann: Ehud, sønn av Gera, en benjaminit, en mann som var venstrehendt. Ved hans hånd sendte israelittene tributten til Eglon, kongen av Moab.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
28Mat kan du selge meg for penger, så vil jeg spise; og vann kan du gi meg for penger, så vil jeg drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.