2 Samuelsbok 23:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 4:14 : 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste; for det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
  • Joh 7:37 : 37 På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og få drikke.
  • 4 Mos 11:4-5 : 4 Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?» 5 Vi husker fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene og melonene, purren, løken og hvitløken.
  • Sal 42:1-2 : 1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner. 2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
  • Sal 63:1 : 1 En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.
  • Sal 119:81 : 81 Min sjel lengter etter din frelse; jeg håper på ditt ord.
  • Jes 41:17 : 17 De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
  • Jes 44:3 : 3 For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil øse ut min Ånd over dine etterkommere og min velsignelse over dine barn.
  • Joh 4:10 : 10 Jesus svarte henne: Om du kjente Guds gave og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke!, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16David var da i borgen, og en filistisk garnison var da i Betlehem.

    17David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?

    18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved Betlehems port, bar det bort og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.

    19Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.

  • 87%

    16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen ved Betlehems port, tok det med og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren

    17og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.

  • 14David var den gang i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.

  • 72%

    11De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.

    12De ga ham et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Han spiste, og han kom til krefter igjen; for han hadde verken spist mat eller drukket vann i tre dager og tre netter.

  • 71%

    18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?

    19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.

  • 25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»

  • 70%

    17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»

    18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.

  • 43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»

  • 69%

    1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»

    2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»

    3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»

    4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»

  • 69%

    16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

    17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!

  • 21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.

  • 19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.

  • 68%

    11Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.

    12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.

  • 15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.

  • 15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»

  • 35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.

  • 15Drikk vann fra din egen sisterne, rinnende vann fra din egen brønn.

  • 24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.

  • 45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»

  • 6Jeg strekker hendene ut til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

  • 29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.

  • 15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å komme hit for å hente.

  • 7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.

  • 1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.

  • 12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»

  • 67%

    1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.

    2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.

  • 9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.

  • 14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utslitte, og der tok han seg igjen.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.

  • 7Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»

  • 13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.