Jesaja 48:21
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme fra klippen for dem. Han kløvet klippen, og vannet foss fram.
De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen; han fikk vann til å strømme fra klippen for dem; han kløyvde klippen, og vannet strømmet ut.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
Og de led ingen tørst da han førte dem gjennom ørkenene, han lot vann flyte fra klippen for dem, han delte en klippe, og vannet fløt.
De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
They did not thirst when He led them through the deserts; He made water flow from the rock for them; He split open the rock, and water gushed out.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han fikk vann til å strømme ut for dem fra klippen; han kløvet klippen, og vannet fløt.
Og de lede ingen Tørst, der han ledede dem igjennem Ørkenerne, han lod flyde Vand af en Klippe til dem, og han adskilte en Klippe, og der flød Vand.
And they thirsted not when he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
And they did not thirst when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he split the rock also, and the waters gushed out.
And they thirsted not when he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut fra klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å flyte ut av berget for dem; han kløyvde også berget, og vannet strømmet ut.
De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.
that they suffred no thurste, whe they trauayled in the wildernesse. He claue the rockes a sonder, and the water gusshed out.
And they were not thirstie: hee led them through the wildernesse: hee caused the waters to flowe out of the rocke for them: for he claue the rocke, and the water gushed out.
They suffred no thirst, he led them through the wildernesse, and caused the waters to flowe out vnto them from out of the rocke: he claue the rocke a sunder, and the water gusshed out.
And they thirsted not [when] he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
They didn't thirst when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he split the rock also, and the waters gushed out.
And they have not thirsted in waste places, He hath caused them to go on, Waters from a rock he hath caused to flow to them, Yea, he cleaveth a rock, and flow do waters.
And they thirsted not when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he clave the rock also, and the waters gushed out.
And they thirsted not when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he clave the rock also, and the waters gushed out.
They had no need of water when he was guiding them through the waste lands: he made water come out of the rock for them: the rock was parted and the waters came flowing out.
They didn't thirst when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he split the rock also, and the waters gushed out.
They do not thirst as he leads them through dry regions; he makes water flow out of a rock for them; he splits open a rock and water flows out.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.
20Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
11Så løftet Moses hånden og slo to ganger mot klippen med staven. Det strømmet rikelig med vann, og forsamlingen og buskapen deres drakk.
10De skal ikke hungre og ikke tørste, verken brennende hete eller sol skal slå dem. Han som viser dem barmhjertighet, skal lede dem, han skal føre dem til vannkilder.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
18Jeg vil åpne elver på bare høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannspeil og det tørre land til vannkilder.
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!
18Brønnen som lederne gravde, som folkets stormenn åpnet med herskerstav og sine staver. Fra ørkenen dro de til Mattanah.
8«Ta staven, og samle forsamlingen, du og Aron, din bror. Dere skal tale til klippen for øynene på dem, så skal den gi fra seg sitt vann. Du skal hente vann ut til dem fra klippen og gi forsamlingen og buskapen deres å drikke.»
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
35Han gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til kilder med vann.
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
6Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal synge av glede. For vann bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.
33Han gjør elver til ørken og vannkilder til tørstende land.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.
11Herren skal alltid lede deg, han skal mette deg i tørre strøk og styrke dine ben. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
14De brøt opp fra Alusj og slo leir i Refidim; der var det ikke vann for folket å drikke.
44Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene.
16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
24Alle egypterne grov rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.
18Den dagen skal fjellene dryppe av søt vin og høydene flyte av melk. Alle bekkefar i Juda skal være fulle av vann. En kilde skal strømme ut fra Herrens hus og vanne Sjasjittim-dalen.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
13Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,