Dommernes bok 15:19
Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
Da kløvde Gud den hule plassen i Lehi, og det kom vann ut av den. Og da han drakk, vendte hans ånd tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han den En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet frem vann fra kilden. Da han drakk, kom sjelen hans tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore. Den ligger i Lehi til denne dag.
Men Gud kløvde et hult sted i kjeven, og vann kom ut derfra; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjeven, og der kom det vann ut; og da han hadde drukket, kom ånden hans tilbake, og han ble frisk: derfor kalte han navnet derav Enhakkore, som er i Lehi inntil denne dag.
Da åpnet Gud en hul tann i kjeven, og det sprang vann ut av den. Han drakk, ble styrket og fikk livskraft igjen. Derfor kalte han stedet En-Hakore, som det heter til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi og vann strømmet ut. Han drakk, og hans krefter vendte tilbake, og han ble levende igjen. Derfor kalte han det stedet En-Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud gjorde et hulrom i kjevbenet, og der strømmet det ut vann. Da Samson hadde drukket, vendte livskraften tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ga han stedet navnet Enhakkore, et navn som fremdeles brukes i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
Then God opened up a hollow place in Lehi, and water came out of it. When Samson drank, his strength returned, and he revived. So the spring was called En Hakkore, and it is still there in Lehi.
Da åpnet Gud krateret i Lehi, og vann kom ut av det. Da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som fortsatt er i Lehi den dag i dag.
Da flakte Gud Kindtanden, som var i Kjæften, og der udgik Vand af den, og han drak, og hans Aand kom igjen, og han blev ved Live; derfor kaldte han dens Navn En-Hakore Ascher-Balechi indtil denne Dag.
But God clave an hollow place that was in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof En-hakkore, which is in Lehi unto this day.
Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
But God split a hollow place in the jaw, and water came out; and when he drank, his spirit revived: therefore he called it Enhakkore, which is in Lehi to this day.
But God clave an hollow place that was in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof Enhakkore, which is in Lehi unto this day.
Men Gud delte den hule plassen i Lehi, og vann kom ut av den. Da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kom seg: derfor ble stedet kalt En Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi, og det kom vann ut av den. Han drakk, og hans ånd kom tilbake og han gjenopplivet; derfor kalles stedet 'Den som ropte' til denne dag.
Men Gud kløv åpningen som er i Lehi, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ble navnet kalt En-Hakkore, som er i Lehi, til denne dag.
Da åpnet Gud en sprekk i den hule klippen i Lehi og vann rant ut av den; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han ble sterk igjen. Derfor ble stedet kalt En-Hakkore, og det er der i Lehi til denne dag.
The God opened a gometothe in ye chekebone, so yt water wete out: & whan he dranke, his sprete came agayne, & he was refresshed. Therfore vnto this daye it is yet called ye well of ye cheke bone of him yt made intercession.
Then God brake the cheeke tooth, that was in the iawe, and water came thereout: and when he had drunke, his Spirit came againe, and he was reuiued: wherefore the name therof is called, Enhakkore, which is in Lehi vnto this day.
But God brake a great tooth that was in the iawe, & there came water therout, and when he had drunke, his spirite came agayne, & he was refreshed: wherfore the name thereof was called vnto this day, The well of the caller on: which came of the iawe.
But God clave an hollow place that [was] in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof Enhakkore, which [is] in Lehi unto this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore the name of it was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
And God cleaveth the hollow place which `is' in Lehi, and waters come out of it, and he drinketh, and his spirit cometh back, and he reviveth; therefore hath `one' called its name `The fountain of him who is calling,' which `is' in Lehi unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
Then God made a crack in the hollow rock in Lehi and water came out of it; and after drinking, his spirit came back to him and he was strong again; so that place was named En-hakkore; it is in Lehi to this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore its name was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
So God split open the basin at Lehi and water flowed out from it. When he took a drink, his strength was restored and he revived. For this reason he named the spring En Hakkore. It remains in Lehi to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
17David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved Betlehems port, bar det bort og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
5Så la han seg ned og sov under gyvelbusken. Og se, en engel rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis!'
6Han så opp, og se, ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom for andre gang, rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.'
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
15David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen ved Betlehems port, tok det med og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
11De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12De ga ham et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Han spiste, og han kom til krefter igjen; for han hadde verken spist mat eller drukket vann i tre dager og tre netter.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
14Derfor kalte man brønnen Beer-Lahai-Roi. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered.
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Men Herrens ånd kom over ham, og tauene som var om armene hans, ble som lin som har tatt fyr; bindingene smeltet fra hendene hans.
15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.
7På veien drikker han av bekken; derfor løfter han hodet.
7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.
19Isaks tjenere gravde i dalen, og der fant de en brønn med levende vann.
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også kilder. Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
9Så dro filisterne opp og slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
25Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der satte han for dem lov og rett, og der satte han dem på prøve.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
20Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
15Hun sa til ham: Gi meg en gave! Du har gitt meg land i Negev; gi meg også vannkilder. Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
22Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Om den ble det ikke strid, og han kalte den Rehobot. Han sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.»
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.