1 Krønikebok 11:17
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengte og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem kan gi meg litt vann fra brønnen i Betlehem ved byporten?
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
David longed for water and said, "If only someone would get me water from the well near the gate of Bethlehem!"
David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that is at the gate!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that someone would give me a drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that is at the gate!
David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvis noen kunne gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: O that some wolde geue me to drynke of the water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem that is at the gate.
And Dauid longed, and sayde: Oh that one woulde geue me drinke of the water of the well that is at the gate at Bethlehem.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that [is] at the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth, and saith, `Who doth give me to drink water from the well of Beth-Lehem, that `is' at the gate!'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of the water from the water-hole of Beth-lehem by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the city gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14David var den gang i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
15David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen ved Betlehems port, tok det med og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
17og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved Betlehems port, bar det bort og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
16David var da i borgen, og en filistisk garnison var da i Betlehem.
11De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!
11Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
10Jesus svarte henne: Om du kjente Guds gave og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke!, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.
11Hun sier til ham: Herre, du har jo ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du så det levende vannet fra?
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
13Jesus svarte henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste; for det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å komme hit for å hente.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
7Da kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
15Drikk vann fra din egen sisterne, rinnende vann fra din egen brønn.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
4La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
6Jeg strekker hendene ut til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
4Det samlet seg en stor skare, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skal Assyrerkongene komme og finne rikelig med vann?»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.