1 Kongebok 17:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:30-31 : 30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper uten å bli slitne, de går uten å bli trette.
  • Jes 54:10 : 10 Selv om fjellene viker og haugene rokkes, skal min miskunn mot deg ikke vike, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg miskunn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.

    2Da kom Herrens ord til ham:

    3Gå herfra, vend østover, og skjul deg ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

    4Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.

    5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

    6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

  • 82%

    8Da kom Herrens ord til ham:

    9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.

    10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

  • 76%

    1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.

    2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

  • 75%

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.

    15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.

    16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.

    17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

  • 73%

    43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.

    44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!

    45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.

  • 41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.

  • 72%

    16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»

    17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»

  • 72%

    7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg ikke regn falle. Ett jordstykke fikk regn, og jordstykket som ikke fikk regn, tørket bort.

    8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.

  • 7Han slapp ut ravnen; den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.

  • 11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

  • 17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

  • 1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren om tørketidene.

  • 20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

  • 5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.

  • 70%

    17Elia var et menneske under samme kår som vi, og han ba inderlig om at det ikke måtte regne; og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.

    18Så ba han igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin frukt.

  • 20Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

  • 25Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.

  • 7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.

  • 26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,

  • 19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.

  • 5Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.

  • 17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.

  • 8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»

  • 7På veien drikker han av bekken; derfor løfter han hodet.

  • 1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.

  • 12Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter.

  • 2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.