Jesaja 41:17
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker av tørst, da vil jeg, HERREN, svare dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I, the Lord, will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.
De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De Elendige og de Fattige lede efter Vand, og (der er) intet, deres Tunge forsmægtede af Tørst; jeg, Herren, jeg vil bønhøre dem, (jeg,) Israels Gud, jeg vil ikke forlade dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
When the thurstie and poore seke water & fynde none, & when their tunge is drie of thurst: I geue it them, saieth the LORDE. I the God of Israel forsake them not.
When the poore and the needy seeke water, & there is none (their tongue faileth for thirst: I the Lorde will heare them: I the God of Israel will not forsake them)
When the thirstie and poore seeke water and finde none, and when their tongue is drye of thirst, I geue it them saith the Lorde, I the God of Israel forsake them not.
[When] the poor and needy seek water, and [there is] none, [and] their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst; I, Yahweh, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and the needy are seeking water, And there is none, Their tongue with thirst hath failed, I, Jehovah do answer them, The God of Israel -- I forsake them not.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and crushed are looking for water where no water is, and their tongue is dry for need of it: I the Lord will give ear to their prayer, I the God of Israel will not give them up.
The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
The oppressed and the poor look for water, but there is none; their tongues are parched from thirst. I, the LORD, will respond to their prayers; I, the God of Israel, will not abandon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg vil åpne elver på bare høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannspeil og det tørre land til vannkilder.
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
7Den tørste gav du ikke vann, og den sultne nektet du brød.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
10De skal ikke hungre og ikke tørste, verken brennende hete eller sol skal slå dem. Han som viser dem barmhjertighet, skal lede dem, han skal føre dem til vannkilder.
13Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.
5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.
15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg gjør elver til øyer og tørker ut myrer.
11Herren skal alltid lede deg, han skal mette deg i tørre strøk og styrke dine ben. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
35Han gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til kilder med vann.
5De sier: «Med tungen vår skal vi vinne fram, våre lepper er med oss. Hvem er herre over oss?»
17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
1Til korlederen. En salme av David.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
17La alle som søker deg, juble og være glade i deg; la dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!»
19Herren svarte og sa til sitt folk: «Se, jeg sender dere korn, ny vin og ny olje, og dere skal bli mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant folkene.»
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
19Se, jeg gjør noe nytt, nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg lager vei i ørkenen, elver i ødemarken.
20Villdyrene skal ære meg, sjakalene og strutsene, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken, så mitt folk, min utvalgte, kan drikke.
6Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal synge av glede. For vann bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.
7Den glødende sanden skal bli til en innsjø, det tørste land til kilder med vann. På stedet der sjakalene hadde sitt leie, blir det gress, siv og papyrus.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
12Jeg lar bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk; de søker tilflukt i Herrens navn.
3Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.
3For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil øse ut min Ånd over dine etterkommere og min velsignelse over dine barn.
12For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper.
2Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
36Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og gjør kilden hennes tørr.
14Fangen skal snart bli løst; han skal ikke dø og gå i gropen, og han skal ikke mangle sitt brød.
5La alle som søker deg, juble og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse, alltid si: «Gud er stor!»
12For han frir den fattige som roper om hjelp, den elendige som ikke har noen hjelper.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.
1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.
13For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
33Han gjør elver til ørken og vannkilder til tørstende land.
11For fattige vil det alltid være i landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for de fattige og trengende i ditt land.
15Selv om han trives blant brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans og gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre hans skattkammer for alle kostelige gjenstander.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
14Forsvinner snøen fra Libanons klipper? Tørker de kalde, rennende vannene opp, vann fra fremmede kilder?