Amos 4:8
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To-tre byer vaklet til en by for å drikke vann, men de ble ikke mette. Men dere vendte ikke om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så vandret to eller tre byer til én by for å hente vann, men de ble ikke mette; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
People staggered from city to city for water but were not satisfied, yet you did not return to Me,' declares the LORD.
To eller tre byer flakket hit og dit for å drikke vann, men ble likevel ikke mette, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
Og to eller tre Stæder vankede omkring til een Stad for at drikke Vand, og mættedes ikke; dog omvendte I eder ikke til mig, siger Herren.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered to one city to drink water, but they were not satisfied: yet you have not returned to me, says the LORD.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så gikk to eller tre byer til én by for å søke vann, og fikk ikke nok: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Wherfore two (yee thre) cities came vnto one, to drynke water: but they were not satisfied, yet will ye not turne vnto me, sayeth ye LORDE.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, saith the Lord.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, sayth the Lorde.
So two [or] three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
So two or three cities staggered to one city to drink water, And were not satisfied: Yet you haven't returned to me," says Yahweh.
And wandered have two or three cities, Unto the same city to drink water, And they are not satisfied, And ye have not turned back unto Me, An affirmation of Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three towns went wandering to one town looking for water, and did not get enough: and still you have not come back to me, says the Lord.
So two or three cities staggered to one city to drink water, and were not satisfied: yet you haven't returned to me," says Yahweh.
People from two or three cities staggered into one city to get water, but remained thirsty. Still you did not come back to me.” The LORD is speaking!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg gav dere tomme tenner i alle byene deres og mangel på brød på alle stedene deres, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg ikke regn falle. Ett jordstykke fikk regn, og jordstykket som ikke fikk regn, tørket bort.
9Jeg slo dere med kornbrann og meldugg; deres mange hager og vinmarker, fikentrær og oliventrær ble fortært av gresshoppen. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
10Jeg sendte pest blant dere, slik som i Egypt. Jeg drepte de unge mennene deres med sverd og lot hestene deres bli ført bort i fangenskap. Jeg lot stanken fra leirene deres stige opp i neseborene på dere. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
11Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.
13For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Og hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker vann fra Eufrat?
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller folk uten å reise seg? Om noen vender seg bort, vender han da ikke tilbake?
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
13Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.
10Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
1Det er sagt: Om en mann skiller seg fra sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke landet bli helt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
6Dere har sådd mye, men brakt lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener, får lønnen sin i en pung med hull.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
17Men den som av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud – over dem skal det ikke komme regn.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
28Og når de nekter å ta begeret av hånden din for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Dere skal sannelig drikke!
29For se, i den byen som bærer mitt navn, begynner jeg å sende ulykke. Skulle dere da slippe ustraffet? Dere skal ikke slippe ustraffet! For sverdet kaller jeg over alle som bor på jorden, sier Herren, Allhærs Gud.
13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
7Den tørste gav du ikke vann, og den sultne nektet du brød.
6Og dem som trekker seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren og ikke spurt ham.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene – tidlig og sent – og sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger! Gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Bo i det landet som jeg ga dere og fedrene deres! Men dere bøyde ikke øret og hørte ikke på meg.
9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.