Haggai 1:9
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier HERREN over hærskarene. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere løper, hver til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Dette folket sier: Det er ikke tiden for å bygge Herrens hus.
3Da kom Herrens ord ved profeten Haggai:
4Er det tid for dere til å bo i deres bordkledde hus, mens dette huset ligger i ruiner?
5Og nå, så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
6Dere har sådd mye, men brakt lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener, får lønnen sin i en pung med hull.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
18Legg nøye merke til dette fra denne dagen og framover – fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden – fra den dagen Herrens tempel ble grunnlagt. Legg merke til dette!
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
9Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»
8Herrens ord kom til meg, og det lød:
9Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du vite at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dere.
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.
16Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med miskunn; mitt hus skal bygges der, sier Herren, Allhærs Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
15De som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere lytter til Herren deres Guds røst.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
6For så sier Herren over hærskarene: Ennå én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre.
7Jeg vil ryste alle folkeslag; da skal skattene fra alle folkeslag komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
11Er dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
12Gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,
14skal jeg gjøre med dette huset som er kalt med mitt navn, som dere setter deres lit til, og med stedet som jeg gav dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres bli sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da Herrens hus, tempelet, ble grunnlagt for å bygges.
9Større skal herligheten være i dette siste huset enn i det første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren over hærskarene.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
4Jeg sender den ut, sier Herren, Allhærs Gud. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred den er og hvor lang den er.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kosteligste skatter førte dere inn i templene deres.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
9Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.