Sakarja 1:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 47:6-9 : 6 Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt. 7 Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende. 8 Så hør nå dette, du som lever i luksus, du som sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke og jeg skal ikke kjenne til å miste barn.» 9 Men disse to skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, til tross for mengden av dine trolldommer og den store kraften i dine besvergelser.
  • Jes 54:8 : 8 I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
  • Jer 51:24 : 24 Jeg vil gjengjelde Babylon og alle kaldeernes innbyggere for all den ondskap de har gjort i Sion for øynene på dere, sier Herren.
  • Esek 25:12-17 : 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem, 13 derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet. 14 Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filisterne handlet i hevn og tok grundig hevn med forakt i hjertet, for å ødelegge med evig fiendskap, 16 derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg rekker ut hånden mot filisterne. Jeg vil utrydde kreterne og gjøre ende på resten av havkysten. 17 Jeg skal la store hevnakter komme over dem med straffende vrede. Da skal de kjenne at jeg er Herren når jeg fullbyrder min hevn over dem.
  • Sak 1:2 : 2 Herren var svært vred på fedrene deres.
  • Sak 1:11 : 11 De svarte Herrens engel som stod blant myrtene: Vi har patruljert jorden, og se, hele jorden er rolig og har fred.
  • Jer 48:11-13 : 11 Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret. 12 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender menn som tipper ham, og de skal velte ham. Karene hans skal de tømme, og krukkene deres skal de knuse. 13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
  • Sal 69:26 : 26 La leiren deres bli øde; i teltene deres skal ingen bo.
  • Jes 10:5-7 : 5 Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme. 6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot folket som har vakt min vrede byr jeg ham: å ta bytte og rive til seg rov og gjøre det til et tråkk, som gjørme i gatene. 7 Men slik tenker han ikke, og slik planlegger ikke hans hjerte; i sitt hjerte vil han ødelegge og utrydde mange folk.
  • Sal 83:2-5 : 2 Gud, vær ikke taus; vær ikke stille, og vær ikke rolig, Gud. 3 For se, dine fiender lar det bruse, og de som hater deg, har løftet hodet. 4 Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket.
  • Sal 123:4 : 4 Vår sjel har fått mer enn nok av de sorgløses hån, av de hovmodiges forakt.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
  • Jer 51:34-35 : 34 Nebukadnesar, Babylons konge, har fortært meg, knust meg. Han har gjort meg til et tomt kar. Han slukte meg som et uhyre, fylte buken med mine delikatesser og skylte meg ut. 35 «Min urett og min mishandling komme over Babylon», sier hun som bor i Sion. «Mitt blod over kaldeernes innbyggere», sier Jerusalem.
  • Esek 25:3-9 : 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: «Ha!» mot min helligdom, fordi den ble vanhelliget, og mot Israels land fordi det ble lagt øde, og mot Judas hus fordi de gikk i eksil, 4 derfor, se, jeg overgir deg til Østens folk som eiendom. De skal reise leirene sine hos deg og slå opp boligene sine hos deg. De skal spise frukten din, og de skal drikke melken din. 5 Jeg gjør Rabbá til beite for kameler og ammonittene til et hvilested for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land, 7 derfor, se, jeg rekker ut hånden mot deg og gir deg som plunder til folkene. Jeg utrydder deg fra folkene og ødelegger deg fra landene; jeg skal tilintetgjøre deg. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,» 9 derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
  • Hebr 12:6-7 : 6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar imot. 7 Det er for oppdragelsens skyld dere må holde ut; Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som ikke blir tuktet av sin far?
  • Åp 18:7-8 : 7 Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se. 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
  • Esek 26:2 : 2 Menneske, fordi Tyros sa om Jerusalem: «Aha! Porten til folkene er brutt; den er vendt mot meg. Nå skal jeg bli mettet – hun ligger i ruiner,»
  • Esek 29:6-7 : 6 Da skal alle som bor i Egypt kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav som støtte for Israels hus. 7 Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
  • Esek 36:4-5 : 4 derfor, Israels fjell, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene som ble til rov og spott for resten av folkene rundt omkring: 5 Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som gav mitt land til seg som eiendom med hjertets glede og sjelens forakt, for å gjøre dets beiteland til rov.
  • Amos 1:3-9 : 3 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Damaskus, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de tresket Gilead med treskesleder av jern. 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser. 5 Jeg bryter portbommen i Damaskus, utrydder innbyggeren fra Bik’at-Aven og den som holder septer i Bet-Eden. Arameerne skal gå i eksil til Kir, sier Herren. 6 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Gaza, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de førte hele befolkninger i eksil for å overgi dem til Edom. 7 Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser. 8 Jeg utrydder innbyggeren fra Asjdod og den som holder septer i Asjkelon; jeg vender min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud. 9 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Tyrus, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de overgav hele befolkninger til Edom og ikke husket brødrepakten. 10 Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser. 11 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid. 12 Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra. 13 Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
  • Amos 6:1 : 1 Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.
  • Obad 1:10-16 : 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag. 13 Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag. 14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjerningen din skal komme tilbake på ditt eget hode. 16 For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Da sa engelen som talte med meg: Rop og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg brenner av iver for Jerusalem og for Sion, ja, med stor iver.

  • 80%

    16Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med miskunn; mitt hus skal bygges der, sier Herren, Allhærs Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.

    17Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Byene mine skal igjen flomme over av velstand; Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.

  • Sak 8:1-2
    2 vers
    78%

    1Da kom ordet fra Herren over hærskarene og lød:

    2Så sier Herren over hærskarene: Jeg er brennende nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.

  • 2Herren var svært vred på fedrene deres.

  • 24Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.

  • 4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»

  • 75%

    31For denne byen har vært gjenstand for min vrede og min harme fra den dagen den ble bygd og til denne dag, så jeg måtte fjerne den fra mitt ansikt.

    32Det er på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, kongene deres, lederne deres, prestene deres og profetene deres, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere.

  • 6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.

  • 6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

  • 12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.

  • Hag 1:8-9
    2 vers
    74%

    8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.

    9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.

  • 12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du la være å vise miskunn mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?

  • 73%

    14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

    15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

  • 6De ble knust, folk mot folk og by mot by, for Gud brakte forvirring over dem med trengsel av alle slag.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

  • 37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.

  • 73%

    14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.

    15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

  • 11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.

  • 14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.

  • 6For se, jeg reiser opp kaldeerne, det harde og bråsinte folket, som drar gjennom de vide land for å ta i eie boliger som ikke er deres.

  • 21Med det som ikke er Gud gjorde de meg nidkjær, med sine tomme guder krenket de meg; jeg vil gjøre dem nidkjær med et ikke-folk, med en tåpelig nasjon vil jeg egge dem til vrede.

  • 25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 25For om bare en liten, liten stund tar harmen slutt; og min vrede vender seg for å gjøre ende på dem.

  • 9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?

  • 1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.

  • 8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.

  • 14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.

  • 2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusens beger for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det ramme når beleiringen kommer mot Jerusalem.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.

  • 5Jeg selv vil stride mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og stor forbitrelse.

  • 72%

    13Da skal min vrede ta slutt, og jeg lar min harme få ro over dem; jeg blir roet. De skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme mot dem.

    14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.

    15Du skal bli til hån og spott, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg i vrede og i harme og med strenge refsler. Jeg, Herren, har talt.

  • 18Da ble Herren nidkjær for sitt land, og han forbarmet seg over sitt folk.

  • 17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.

  • 29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?