Jesaja 5:25
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er HERRENS vrede opptent mot hans folk. Han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens Vrede optændt over hans Folk, og han udrakte sin Haand over det og slog det, at Bjergene bævede, og deres (døde) Kroppe vare som Skarnet midt paa Gaderne; i dette altsammen vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this reason the wrath of the Lord has been burning against his people, and his hand has been stretched out against them in punishment, and the hills were shaking, and their dead bodies were like waste in the open places of the town.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
5Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
4Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
25For om bare en liten, liten stund tar harmen slutt; og min vrede vender seg for å gjøre ende på dem.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
2For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt.
25Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
30Herren lar sin herlige røst lyde og lar sin utstrakte arm vise seg i vredesglød og i en flamme av fortærende ild, i skur og skyllregn og haglsteiner.
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?
15Herren skal slå Israel som sivet som svaier i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de har laget seg Asjera-påler og egger Herren til vrede.
26Han løfter et banner for folkene langt borte og fløyter på dem fra jordens ende. Se, raskt og lett kommer de.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører til oss og våre barn for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker min hånd ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.
25Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
5Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
5Jeg selv vil stride mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og stor forbitrelse.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
15Du skal bli til hån og spott, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg i vrede og i harme og med strenge refsler. Jeg, Herren, har talt.
17Jeg vil bringe trengsel over menneskene, og de skal gå som blinde fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som gjødsel.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.
17fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slokne.