Jesaja 42:25
Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor øste han sin brennende vrede over ham og krigens makt. Den satte ham i brann rundt omkring, men han forstod det ikke. Den brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.
Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin harme over ham, og styrken i kampen; og det har satt ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede, krigens vold mot dem. Den satte ham i brann alt omkring, men han forsto det ikke. Den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
So He poured out on them His burning anger and the violence of war. It enveloped them in flames, yet they did not understand; it consumed them, yet they did not take it to heart.
Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor udøste han sin Vredes Grumhed og Krigsmagt over ham, og stak Ild paa ham trindt omkring, men han forstod det ikke, og han fortærede ham, men han lagde det ikke paa Hjerte.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Derfor har han øst ut over dem sin brennende vrede og krigens styrke; den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjertet.
Therefore he has poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it set him on fire all around, yet he did not know; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Og han utøser over dem sin harme, sin vrede, og krigens styrke, det setter dem i brann rundt omkring, men de forstår det ikke, og det brenner mot dem, men de tar det ikke til hjertet!
Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Av denne grunn lot han sin vrede gå løs på dem, og hans styrke var som en flamme; og det tente ild rundt dem, men de så det ikke; de ble brent, men de tok det ikke til hjerte.
Therfore hath he poured vpon vs his wroothful displeasure, and stroge batell, which maketh vs haue to do on euery syde, yet will we not vnderstode: He burneth vs vp, yet syncketh it not in to oure hartes.
Therefore hee hath powred vpon him his fierce wrath, and the strength of battell: and it set him on fire round about, and he knewe not, and it burned him vp, yet he considered not.
Therfore he hath powred vpon hym his wrathfull displeasure and strong battayle, and hath fired hym on euery side, yet wyll he not vnderstand: he burneth hym vp, yet sinketh it not into his heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid [it] not to heart.
Therefore he poured on him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he didn't know; and it burned him, yet he didn't lay it to heart.
And He poureth on him fury, His anger, and the strength of battle, And it setteth him on fire round about, And he hath not known, And it burneth against him, and he layeth it not to heart!
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
For this reason he let loose on him the heat of his wrath, and his strength was like a flame; and it put fire round about him, but he did not see it; he was burned, but did not take it to heart.
Therefore he poured the fierceness of his anger on him, and the strength of battle; and it set him on fire all around, but he didn't know; and it burned him, but he didn't take it to heart."
So he poured out his fierce anger on them, along with the devastation of war. Its flames encircled them, but they did not realize it; it burned against them, but they did not take it to heart.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren? Det er mot ham vi har syndet. De ville ikke vandre på hans veier, og de hørte ikke på hans lov.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
4Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
25Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.
14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
22For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min vrede over dere.
11Se, alle dere som tenner ild og væpner dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere tente! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
15Og nå skjer ingen straff fra hans vrede, og han legger ikke særlig merke til overtredelse.
6Øs ut din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
19Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
20Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
24La øynene deres formørkes så de ikke ser; gjør hoftene deres ustø hele tiden.
4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
24Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, fedrenes Guds pakt, som han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
2For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
7Har han slått Israel slik han slo dem som slo dem? Ble Israel drept slik deres drepte ble drept?
62Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm.
7Men slik tenker han ikke, og slik planlegger ikke hans hjerte; i sitt hjerte vil han ødelegge og utrydde mange folk.
9Fremmede har slukt hans kraft, men han vet det ikke. Også grå hår er strødd over ham, og han merker det ikke.