Jeremia 2:15
Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
Unge løver har brølt over ham, de har hylte; de har gjort landet hans øde. Byene hans er brent og står uten innbyggere.
Unge løver brøler over ham, de hever sin røst; de gjør landet hans til en ødemark, byene hans er brent ned uten noen som bor der.
Unge løver brøler mot ham og lar sin røst lyde, og de gjør hans land til ørken. Hans byer er brent ned og uten innbyggere.
Løvene brøler mot ham og lar sin røst lyde. De har gjort hans land til en ødemark; hans byer er blitt lagt i aske, og folket er bortført.
Unge løver raser mot ham, brøler og gjør hans land til en ørken; hans byer er brent uten innbyggere.
De unge løvene brølte mot ham og skrek; de gjorde landet hans øde; byene hans er brent uten noen som bor der.
Unge løver brøler mot ham, løfter røsten, og har lagt hans land øde, gjort byene brent og ubeboelig.
Unge løver brøler mot ham, lar sin røst lyde, de har lagt hans land øde, hans byer er brent uten innbygger.
De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.
De unge løvene brølte mot ham og skrek, og de gjorde landet hans øde; byene hans er brent opp og forlatte.
De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.
Ungløver brølte mot ham, de gav sin røst og gjorde hans land til en ødemark; hans byer er brent uten innbygger.
Young lions have roared against him; they have raised their voices. They have turned his land into a desolation; his towns are burned and uninhabited.
Ungløver brøler mot ham, de hever sin røst. Hans land har de gjort til en ørken, hans byer er brent opp og uten innbyggere.
Unge Løver brøle over ham, de udgave deres Røst, og de gjorde hans Land til en Ødelæggelse, hans Stæder ere opbrændte, at Ingen boer deri.
The young lions roared upon him, and yelled, and they made his land waste: his cities are burned without inhabitant.
De unge løvene brølte mot ham og skrek høyt, og de har gjort hans land øde: hans byer er brent uten innbygger.
The young lions have roared at him, and yelled, and they have made his land waste: his cities are burned without inhabitant.
The young lions roared upon him, and yelled, and they made his land waste: his cities are burned without inhabitant.
De unge løvene har brølt mot ham og ropt høyt; og de har gjort hans land øde: hans byer er brent opp, uten innbygger.
Unge løver brøler mot ham, de gir fra seg sin røst og gjør hans land til en ørken, hans byer er brent uten innbygger.
De unge løvene brøler etter ham, og ropte; og de har gjort hans land øde: hans byer er brent ned uten innbyggere.
Unge løver har brølt mot ham med høy røst: de har gjort landet hans øde; byene hans er brent opp, uten folk som bor i dem.
The young lions have roared upon him, and yelled; and they have made his land waste: his cities are burned up, without inhabitant.
The young lions roared upon him, and yelled, and they made his land waste: his cities are burned without inhabitant.
Why do they roare and crie then vpon him, as a lyon? They haue made his londe wayst, his cities are so brent vp, that there is no man dwellinge in them.
The lions roared vpon him & yelled, and they haue made his land waste: his cities are burnt without an inhabitant.
They rore and crye vpon him as lions, they haue made his lande waste: his cities are so burnt vp, that there is no man dwellyng in them:
The young lions roared upon him, [and] yelled, and they made his land waste: his cities are burned without inhabitant.
The young lions have roared on him, and yelled; and they have made his land waste: his cities are burned up, without inhabitant.
Against him roar do young lions, They have given forth their voice, And make his land become a desolation, His cities have been burnt without inhabitant.
The young lions have roared upon him, and yelled; and they have made his land waste: his cities are burned up, without inhabitant.
The young lions have roared upon him, and yelled; and they have made his land waste: his cities are burned up, without inhabitant.
The young lions have made an outcry against him with a loud voice: they have made his land waste; his towns are burned up, with no one living in them.
The young lions have roared at him, and yelled. They have made his land waste. His cities are burned up, without inhabitant.
Like lions his enemies roar victoriously over him; they raise their voices in triumph. They have laid his land waste; his cities have been burned down and deserted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
6Han vandret omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han fortærte mennesker.
7Han ødela deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble øde ved lyden av hans brøl.
11Tomt og tømt og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, skjelving i alle hofter, og alles ansikter blekner.
12Hvor er løvehiet, beiteplassen for de unge løvene, der løven og løvinnen gikk, der løveungen var, uten at noen skremte dem?
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
29De brøler som en løve, de brøler som ungløver. De knurrer, griper bytte og fører det bort, og det er ingen som berger.
6For et folk har invadert landet mitt, mektig og uten tall. Det har tenner som en løve og huggtenner som en løvinne.
16Også Nof og Tahpanhes skamklipper deg på issen.
38De brøler alle sammen som unge løver, de knurrer som løveunger.
10Løvens brøl og den brølende løvens røst – unge løvers tenner blir knust.
11Den gamle løven omkommer fordi den mangler bytte, og løvinnens unger blir spredt.
14Er Israel en slave? Eller en hjemfødt slave? Hvorfor er han blitt til rov?
6Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.
24Se, et folk reiser seg som en løve og løfter seg som en løvehann. Det legger seg ikke før det har ett opp byttet og drukket blodet av de drepte.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
17Israel er et spredt lam; løver har drevet dem bort. Den første som åt ham, var Assyrias konge; den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
8De stolte dyrenes unger har ikke tråkket den, løven har ikke vandret der.
3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
3Hun fostret opp en av ungene sine; han ble en ung løve. Han lærte å rive i stykker bytte; han fortærte mennesker.
4Folkene hørte om ham; i deres grop ble han fanget, og de førte ham med kroker til landet Egypt.
4Brøler en løve i skogen når den ikke har bytte? Lar en ungløve røsten høre fra sin hule uten at den har fanget noe?
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
17For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skremmer deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.
13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
25Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
11Han og folket hans, de hensynsløse folkeslagene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
12for å ta bytte og gripe rov, for å rekke hånden ut mot bebodde ruiner og mot et folk som er samlet fra folkene, som skaffer seg buskap og eiendom, de som bor midt i landet.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
8Din hånd skal løftes over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
24De skal tæres av sult, herjes av pest og dødelig plage. Jeg sender mot dem de ville dyrs tenner sammen med giften fra kryp som kravler i støvet.
8Jeg møter dem som en binne som er berøvet ungene; jeg river opp brystet. Der skal jeg fortære dem som en løve; markens dyr skal rive dem i stykker.