Jeremia 2:16
Også Nof og Tahpanhes skamklipper deg på issen.
Også Nof og Tahpanhes skamklipper deg på issen.
Også Memfis' og Tafnes' sønner har knust issen din.
Også Nofs og Tahpanhes’ sønner skal knuse issen din.
Også Nofs og Tahpanhes' barn har knust din isse.
Også barn av Nofis og Tahpanhes vil ta fra deg din krone og ære.
Også folkene fra Nof og Tahpanhes har knust ditt hodes krone.
Barn av Nof og Tahapanes har brutt din krone.
Selv Nofs og Tahpanhes' barn skal slå deg ovenfra.
Også folk fra Nof og Tahpanhes har barbert issen på deg.
Og også folkene fra Nof og Tahpanhes har knust din krone.
Også Nofs og Tahapanes barn har knust kronen på ditt hode.
Og også folkene fra Nof og Tahpanhes har knust din krone.
Selv Memfis' og Takpankes' folk barberer hodet ditt.
Even the sons of Noph and Tahpanhes have shaved the crown of your head.
Også mennene fra Nof og Tahpanhes har knekt hodet ditt.
Tilmed Nophs Børn og Thachphanes, de skulle sønderbryde din Hovedisse.
Also the children of Noph and Tahapanes have broken the crown of thy head.
Også barn av Nof og Tahpanhes har knust din isse.
Also the children of Noph and Tahpanhes have broken the crown of your head.
Also the children of Noph and Tahapanes have broken the crown of thy head.
Barna fra Memphis og Tahpanhes har knust kronen på ditt hode.
Også sønnene fra Nof og Tahpanhes fortærer deg – toppen av hodet!
Også Memfis og Tahpanhes barn har knust kronen av ditt hode.
Selv Nofs og Tahpenes barn har ydmyket deg.
Yee the children of Noph and Taphanes haue defyled thy necke.
Also the children of Noph and Tahapanes haue broken thine head.
Yea the children of Noph & Taphnes shall cracke their crowne.
Also the children of Noph and Tahapanes have broken the crown of thy head.
The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of your head.
Also sons of Noph and Tahapanes Consume thee -- the crown of the head!
The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of thy head.
The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of thy head.
Even the children of Noph and Tahpanhes have put shame on you.
The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of your head.
Even the soldiers from Memphis and Tahpanhes have cracked your skulls, people of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
17Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og lyet i Egypts skygge til vanære.
4For hans fyrster er i Soan, og utsendingene hans har nådd Hanes.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
19Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
16Jeg setter ild på Egypt; Sin skal vri seg i smerte, No skal brytes opp, og Nof skal ha trengsler dag etter dag.
17De unge mennene i On og Pi-Beset skal falle for sverdet, og de blir ført i fangenskap.
18I Tafnes skal dagen mørknes når jeg bryter Egypts åk der. Stoltheten over hennes styrke tar slutt i henne. En sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal føres i fangenskap.
13Zoans fyrster har vist seg som dårer, Memfis’ fyrster er blitt forført. De har ført Egypt vill, hjørnesteinen for hennes stammer.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
39Men du har forkastet og avvist, du har vært harm på din salvede.
40Du har brutt din tjeners pakt, du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.
30Forgjeves slo jeg barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
16Gjør deg skallet og klipp håret av for dine yndlingsbarn! Gjør din skallethet stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.
17Israel er et spredt lam; løver har drevet dem bort. Den første som åt ham, var Assyrias konge; den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
12Folkene har hørt din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For helt har støtt mot helt; sammen falt de begge.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Brennesler skal overta deres kostelige sølv, og torner skal vokse i teltene deres.
5Ditt folk, Herren, knuser de, din arv undertrykker de.
5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
6Så sier Herren: Egypternes støttespillere skal falle, og stoltheten over hennes styrke skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle i landet for sverdet, sier Herren Gud.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk,
39Jeg vil gi deg i deres hånd. De skal rive ned haugen din og bryte ned høydene dine. De skal kle av deg klærne, ta dine prydgjenstander og la deg stå naken og bar.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
17Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
18Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned, sett dere, for kronen, deres pryd, er falt ned fra hodene deres.
12Jeg feller din hær ved heltenes sverd, alle de nådeløse blant folkene. De skal plyndre Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utryddet.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
6Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.