Klagesangene 1:5
Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.
Dets motstandere er blitt herrer, dets fiender har det godt. For HERREN har ført sorg over det for dets mange overtredelser. Dets barn er dratt i fangenskap foran fienden.
Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
Hennes motstandere har blitt ledere, hennes fiender lever trygt, for Herren har sørget for henne på grunn av hennes mange synder. Hennes barn har blitt ført i fangenskap foran fienden.
Hennes fiender har nå overtaket, hennes motstandere er trygge, for Herren har latt henne lide for hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere er de fremste, og hennes fiender går med pålagte, for HERREN har plaget henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er ført i fangenskap for fienden.
Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
Her adversaries have become her masters; her enemies prosper because the LORD has afflicted her for her many sins. Her children have gone into captivity before the enemy.
Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
Dens Modstandere ere blevne til Hoved, dens Fjender ere trygge, thi Herren haver bedrøvet den for dens mange Overtrædelsers Skyld; dens spæde Børn ere dragne i Fængsel for Modstanderens Ansigt.
Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD hath afflicted her for the multitude of her transgressions: her children are gone into captivity before the enemy.
Hennes motstandere har overtatt, hennes fiender har fremgang; for Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser: hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD has afflicted her for the multitude of her transgressions: her children have gone into captivity before the enemy.
Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD hath afflicted her for the multitude of her transgressions: her children are gone into captivity before the enemy.
Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.
Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
De som er mot henne har blitt lederen, alt går godt for hennes fiender; for Herren har sendt sorg over henne på grunn av de mange syndene hennes: hennes unge barn har gått bort som fanger foran angriperen.
Her adversaries are become the head, her enemies prosper; For Jehovah hath afflicted her for the multitude of her transgressions: Her young children are gone into captivity before the adversary.
Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD hath afflicted her for the multitude of her transgressions: her children are gone into captivity before the enemy.
Hir enemies are fallen vpon hir heade, & haue put her to shame: because the LORDE hath chastened her for hir greate wickednes: hir children are ledde awaye captiue before their enemie.
Her aduersaries are the chiefe, and her enemies prosper: for the Lorde hath afflicted her, for the multitude of her transgressions, and her children are gone into captiuitie before the enemie.
Her enemies haue ben rulers ouer her, and her enemies haue prospered, because the Lorde hath chastened her for her great wickednesse: her children are led away captiue before their enemies.
Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD hath afflicted her for the multitude of her transgressions: her children are gone into captivity before the enemy.
Her adversaries are become the head, her enemies prosper; For Yahweh has afflicted her for the multitude of her transgressions: Her young children are gone into captivity before the adversary.
Her adversaries have become chief, Her enemies have been at ease, For Jehovah hath afflicted her, For the abundance of her transgressions, Her infants have gone captive before the adversary.
Her adversaries are become the head, her enemies prosper; For Jehovah hath afflicted her for the multitude of her transgressions: Her young children are gone into captivity before the adversary.
Her adversaries are become the head, her enemies prosper; For Jehovah hath afflicted her for the multitude of her transgressions: Her young children are gone into captivity before the adversary.
Those who are against her have become the head, everything goes well for her haters; for the Lord has sent sorrow on her because of the great number of her sins: her young children have gone away as prisoners before the attacker.
Her adversaries are become the head, her enemies prosper; for Yahweh has afflicted her for the multitude of her transgressions: her young children are gone into captivity before the adversary.
ה(He) Her foes subjugated her; her enemies are at ease. For the LORD afflicted her because of her many acts of rebellion. Her children went away captive before the enemy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver, de lar ikke noe være igjen til morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn; prestene hennes vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.
2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
12Mitt folk, dine undertrykkere er barn, og kvinner hersker over deg. Mitt folk, dine veiledere fører deg vill, de ødelegger veien for dine stier.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
7Alle som fant dem, åt dem opp. Fiendene deres sa: Vi blir ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, mot Herren, deres fedres håp.
1Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
22Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrernes sønner som hun hadde lyst etter.
19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er Herren, din Gud?» Mine øyne skal se det; nå blir hun tråkket ned som sølen i gatene.