Klagesangene 2:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Herren har vraket sitt alter, forkastet sin helligdom. Han har overgitt palassenes murer i fiendens hånd. De lot rop lyde i HERRENs hus som på en høytidsdag.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.

  • Norsk King James

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.

  • KJV 1769 norsk

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.

  • KJV1611 – Modern English

    The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.

  • King James Version 1611 (Original)

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.

  • King James Version with Strong's Numbers

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.

  • Coverdale Bible (1535)

    The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.

  • Geneva Bible (1560)

    The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.

  • Bishops' Bible (1568)

    The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.

  • Authorized King James Version (1611)

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.

  • Webster's Bible (1833)

    The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.

  • American Standard Version (1901)

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.

  • American Standard Version (1901)

    The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.

  • Bible in Basic English (1941)

    The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.

  • World English Bible (2000)

    The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.

Henviste vers

  • Sal 74:3-8 : 3 Løft dine skritt mot de øde ruinene som står for alltid; alt har fienden ødelagt i helligdommen. 4 Dine motstandere brølte midt i din helligdom; de satte opp sine faner som tegn. 5 Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning. 6 Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere. 7 De satte ild på din helligdom; de vanhelliget boligen for ditt navn og la den i grus. 8 De sa i sitt hjerte: «La oss gjøre ende på dem helt og holdent!» De brente alle Guds møtesteder i landet.
  • Sal 78:59-61 : 59 Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker. 61 Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd.
  • Jer 52:13 : 13 Han brente ned Herrens hus og kongens slott og alle husene i Jerusalem; alle de store bygningene satte han i brann.
  • Esek 7:20-22 : 20 Sin skjønne pryd gjorde de til hovmod; av bilder av sine avskyeligheter, sine motbydelige ting, gjorde de det. Derfor overgir jeg det til dem som noe urent. 21 Jeg gir det i hendene på fremmede til bytte, til landets ugudelige som rov; de skal vanhellige det. 22 Jeg vender mitt ansikt bort fra dem, og de vanhelliger mitt skjulested. Røvere går inn der og vanhelliger det.
  • Esek 24:21 : 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynes lyst og det deres sjel skåner. Deres sønner og deres døtre, som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.
  • Amos 2:5 : 5 Jeg sender ild mot Juda; den skal fortære borgene i Jerusalem.
  • Mika 3:12 : 12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
  • Matt 24:2 : 2 Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
  • Apg 6:13-14 : 13 De stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven. 14 For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikkene Moses har overlevert oss.
  • Esek 7:24 : 24 Jeg fører de verste av folkeslagene, og de skal ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.
  • Klag 2:1 : 1 Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
  • Klag 2:5 : 5 Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
  • 3 Mos 26:31 : 31 Jeg vil gjøre byene deres til en ødemark og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger ta imot den liflige duften av offerene deres.
  • 3 Mos 26:44 : 44 Men, også når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
  • 2 Krøn 36:19 : 19 De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
  • Sal 72:4-9 : 4 Han skal skifte rett for de fattige i folket, frelse de fattiges barn og knuse undertrykkeren. 5 De skal frykte deg så lenge solen er til og så lenge månen er, fra slekt til slekt. 6 Han skal komme som regn på nyslått gress, som regnskurer som vanner jorden. 7 I hans dager skal den rettferdige blomstre, og stor fred skal det være så lenge månen er til. 8 Han skal herske fra hav til hav og fra elven til jordens ender. 9 Foran ham skal ørkenfolk bøye kne, og hans fiender skal slikke støv. 10 Kongene i Tarsis og på kystlandene skal komme med skatt; kongene i Saba og Seba skal bære fram gaver. 11 Alle konger skal bøye seg for ham, alle folkeslag skal tjene ham. 12 For han frir den fattige som roper om hjelp, den elendige som ikke har noen hjelper. 13 Han skal forbarme seg over den svake og den fattige, og frelse de fattiges liv. 14 Han skal løse dem ut fra undertrykkelse og vold, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne. 15 Må han leve! Må man gi ham gull fra Saba. Må man alltid be for ham, hele dagen velsigne ham. 16 La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene! La frukten bølge som Libanon, og la de i byen blomstre som gresset på jorden. 17 Hans navn skal være til evig tid; så lenge solen er til, skal hans navn bestå. Ved ham skal alle folkeslag velsigne seg, alle folk skal kalle ham lykkelig. 18 Velsignet være Herren, Israels Gud, han som gjør under, han alene! 19 Velsignet være hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles av hans herlighet. Amen og amen. 20 Her ender Davids, Isais sønns, bønner.
  • Jes 64:10-11 : 10 Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner. 11 Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
  • Jer 7:12-14 : 12 Gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel. 13 Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte, 14 skal jeg gjøre med dette huset som er kalt med mitt navn, som dere setter deres lit til, og med stedet som jeg gav dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
  • Jer 26:6 : 6 da vil jeg gjøre dette huset som Sjilo, og denne byen vil jeg gjøre til en forbannelse for alle folkeslag på jorden.
  • Jer 26:18 : 18 Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen i Juda. Han sa til hele Juda-folket: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget skal bli til skogkledde høyder.
  • Jer 32:29 : 29 Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn, sette denne byen i brann og brenne den ned, også husene der de har brent røkelse på takene for Baal og øst ut drikkoffer til andre guder for å vekke min harme.
  • Jer 33:3-5 : 3 Rop til meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og utilgjengelige ting som du ikke kjenner. 4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet: 5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
  • Jer 39:8 : 8 Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    4Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.

    5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.

    6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.

  • 82%

    8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.

    9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.

  • 81%

    1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.

    2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.

  • 10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.

  • 7De satte ild på din helligdom; de vanhelliget boligen for ditt navn og la den i grus.

  • 77%

    20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.

    21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»

  • 17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.

  • 11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?

  • 76%

    29Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.

    30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.

  • 76%

    20Sin skjønne pryd gjorde de til hovmod; av bilder av sine avskyeligheter, sine motbydelige ting, gjorde de det. Derfor overgir jeg det til dem som noe urent.

    21Jeg gir det i hendene på fremmede til bytte, til landets ugudelige som rov; de skal vanhellige det.

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.

  • 76%

    7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.

    8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?

  • 17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

  • 14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.

  • 76%

    7De stengte også dørene i forhallen og slukket lampene. De brente ikke røkelse og bar ikke fram brennoffer i helligdommen for Israels Gud.

    8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.

  • 13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.

  • 3Løft dine skritt mot de øde ruinene som står for alltid; alt har fienden ødelagt i helligdommen.

  • 4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»

  • 51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i Herrens hus, i de hellige rom.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.

  • 37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din eiendom; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.

  • 11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 2Hjertet deres er delt; nå må de bære sin skyld. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.

  • 12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.

  • 7Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og all hennes horelønn skal brennes i ild. Alle hennes avgudsbilder vil jeg legge øde; for av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.

  • 24Jeg fører de verste av folkeslagene, og de skal ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.

  • 2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.

  • 19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.

  • 12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.

  • 11En dag for å bygge dine murer! Den dagen skal grensene utvides.

  • 2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.

  • 16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.

  • 1Hvordan er gullet blitt dunkelt, det fineste gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ut på alle gatehjørner.

  • 8Herren Gud har sverget ved seg selv – slik lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser; jeg overgir byen og alt som fyller den.

  • 7For Atalja, den onde kvinnen, og sønnene hennes brøt seg inn i Guds hus. Også alle de hellige gjenstandene i Herrens hus brukte de til baalene.

  • 7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.

  • 14Jeg vil forlate resten av min eiendom og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender.