Klagesangene 2:7
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren har vraket sitt alter, forkastet sin helligdom. Han har overgitt palassenes murer i fiendens hånd. De lot rop lyde i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
7De satte ild på din helligdom; de vanhelliget boligen for ditt navn og la den i grus.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
29Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
20Sin skjønne pryd gjorde de til hovmod; av bilder av sine avskyeligheter, sine motbydelige ting, gjorde de det. Derfor overgir jeg det til dem som noe urent.
21Jeg gir det i hendene på fremmede til bytte, til landets ugudelige som rov; de skal vanhellige det.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
7De stengte også dørene i forhallen og slukket lampene. De brente ikke røkelse og bar ikke fram brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
3Løft dine skritt mot de øde ruinene som står for alltid; alt har fienden ødelagt i helligdommen.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i Herrens hus, i de hellige rom.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din eiendom; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
2Hjertet deres er delt; nå må de bære sin skyld. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.
7Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og all hennes horelønn skal brennes i ild. Alle hennes avgudsbilder vil jeg legge øde; for av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.
24Jeg fører de verste av folkeslagene, og de skal ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
11En dag for å bygge dine murer! Den dagen skal grensene utvides.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
1Hvordan er gullet blitt dunkelt, det fineste gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ut på alle gatehjørner.
8Herren Gud har sverget ved seg selv – slik lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser; jeg overgir byen og alt som fyller den.
7For Atalja, den onde kvinnen, og sønnene hennes brøt seg inn i Guds hus. Også alle de hellige gjenstandene i Herrens hus brukte de til baalene.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
14Jeg vil forlate resten av min eiendom og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender.