Jeremia 7:29
Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
Klipp av deg håret, Jerusalem, og kast det bort; stem i en klagesang på høydene, for Herren har forkastet og forlatt den slekten han er vred på.
Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort! Stem i en klagesang på de nakne høydene, for HERREN har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klipp av ditt hår og kast det bort; løft opp en klage på høydedragene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klipp håret ditt av, O Jerusalem, og kast det bort; ta opp et klagerop på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne generasjonen.
Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
Klipp av ditt hår og kast det bort, stem opp en klagesang på de høye steder, for Herren har foraktet og forlatt det han har vredens folk.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.
Klipp av håret, Jerusalem, kast det bort, og stig opp med en klagesang på de høye stedene; for HERREN har forkastet og forlatt den generasjon som vekker hans vrede.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.
Klipp av håret ditt og kast det bort! Løft opp en klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne slekt som har vekket hans vrede.
Cut off your hair and throw it away, and raise a lament on the barren heights, for the LORD has rejected and abandoned the generation of his wrath.
Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klip din Fraskillelses (Haar) af og kast (det) bort, og opløft et Klagemaal paa de høie (Steder); thi Herren haver forkastet og forladt den Slægt, (som) hans Fortørnelse (er imod).
Cut off thine hair, O usalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Kapp håret ditt av, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klagesang på høydedragene; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen han er vred på.
Cut off your hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD has rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thine hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.
Kapp av ditt hår og kast det bort, løft klagesang fra høydestedene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem en klagesang på de nakne høydene; for Herren har forkastet og forlatt denne generasjon av sin vrede.
Klipp ditt hår av, Jerusalem, og la det gå, og la en klagesang lyde fra de åpne høydene; for Herren har vendt seg bort fra den generasjonen av sin vrede og har gitt dem opp.
Cut off thy hair, [O Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thine hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Wherfore cut of thine hayre, and cast it awaye, take vp a complaynte in the whole londe: for the LORDE shal cast awaye, and scatre the people, yt he is displeased withall.
Cut off thine heare, O Ierusalem, and cast it away, and take vp a complaint on the hie places: for the Lorde hath reiected and forsaken the generation of his wrath.
Wherefore cut of thine heere, O Hierusalem, and cast it away, take vp a complaint on hye: for the Lorde hath cast away and forsaken the people that he is displeased withall.
¶ Cut off thine hair, [O Jerusalem], and cast [it] away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off your hair, [Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Yahweh has rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thy crown, and cast `it' away, And lift up on high places lamentation, For Jehovah hath rejected, And He leaveth the generation of His wrath.
Cut off thy hair, `O Jerusalem', and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thy hair, [O Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Let your hair be cut off, O Jerusalem, and let it go, and let a song of grief go up on the open hilltops; for the Lord is turned away from the generation of his wrath and has given them up.
Cut off your hair, [Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Yahweh has rejected and forsaken the generation of his wrath.
So, mourn, you people of this nation. Cut off your hair and throw it away. Sing a song of mourning on the hilltops. For the LORD has decided to reject and forsake this generation that has provoked his wrath!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Si til dem: Dette er det folket som ikke ville høre på Herren sin Guds røst og ikke tok imot tukt. Sannheten er borte, den er skåret bort fra deres munn.
30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
39derfor, se, jeg skal løfte dere bort og kaste dere fra meg, både dere og den byen jeg ga dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
16Gjør deg skallet og klipp håret av for dine yndlingsbarn! Gjør din skallethet stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
18De binder sekkestrie om seg, og skrekk dekker dem. Skam er over alle ansikter, og på alle hoder er det skallethet.
37For hvert hode er barbert, hvert skjegg klippet; alle hender er skåret opp, og om hoftene er sekkestrie.
27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der.
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
14HERREN har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra din guds hus skal jeg utrydde utskåret bilde og støpt gudebilde. Jeg gjør din grav i stand, for du er foraktelig.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
14Den eldste og den ansette er hodet, og profeten som lærer løgn, er halen.
7Jeg vil gjøre Juda og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet foran fiendene sine og i hendene på dem som står dem etter livet. Jeg vil gi likene deres til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
3For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.
4Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, Juda menn og Jerusalems innbyggere, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av det onde dere gjør.
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere helt til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket i Jerusalem!
31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg ville løse dem, men de taler løgn mot meg.